En evig språkstrid?

Etter unionsoppløsningen fra Danmark gikk Norge inni en nye tid, der en stor språkstrid kom for ordenen. Det hadde lenge vært behov for språkforandringer i samfunnet, og flere språkforskere hadde lenge arbeidet med en endring i språket. Striden mellom landsmålet og riksmål hadde lenge funnet, men det var først nå at det ble en ordentlig stor debatt mellom disse motsetningene. Det var nå på tide med en endring i språket, og få fastsatt et nytt skriftspråk samt muntlig språk. Dette resulterte i rettskrivningsmøtet i 1869 som fant sted i Stockholm. Ivar Aasen med landsmålet og Knut Knudsen med riksmål var de to motstridende språkene som kjempet mot hverandre. Ivar Aasen var fast bestemt på at språket skulle være bygget på norske dialekter som hadde vært i brukt i flere år. I stedet for et språk som riksmål, som tar i bruk språket til det landet vi har vært i union med, men endelig klart å løsrive oss fra. Han mente det var mye viktigere at vi former et språk som var basert på våre tradisjoner og nasjonale verdier. Det er noe som landsmålet legger stor vekt på, at det skal være et nasjonalt språk som vi skal kunne være stolte av. Knut Knudsen ønsker heller å bygge et språk på dansk, noe som hadde vært vårt språk over lengre tid. Derfor var dette den beste løsningen for det norske folk med tanke på verdier og språkkunnskaper på den tiden. Han ville også komme med noen små endringer på dansk, så den ble mer fornorsket, og tilnærmet et nytt språk som vi kunne kalle for norsk og ikke dansk.

Denne språkstriden som fant sted for hele 200 år siden har vært med på å forme lande vårt. Hadde det ikke vært for Ivar Aasen eller Knut Knudsen så hadde ikke vi hatt det vi i dag kaller nynorsk og bokmål. Det er på grunn av disse to personene at Norge fikk sitt eget språk, selv om det var flerstemt og endte opp i to ”dialekter”. Jeg syntes det er fint at vi har tatt vare på de gamle verdiene og tradisjonene, og formet et språk som nynorsk. Bokmål er mer lik dansk, men forstsatt fornorsket, spesielt hvis vi hører på uttalen. Hadde vi hatt kun en dialekt, et språk i Norge, hadde det blitt litt kjedelig mener nå jeg. Å ha ulike dialekter gir både variasjon og stort sortiment med tanke på kunnskaper og språkferdigheter rundt om kring i landet. Det syntes jeg er bra at vi har fått til.

Klesshopping eller menneskeshopping?

Jeg har akkurat laget en holdningskampanje mot prostitusjon, og har etter dette begynt å tenke mye rundt innholdet i yrket og hvor alvorlig og utbredt det har blitt i dagens samfunn. Selv om vi ikke ser så mye til prostitusjon og sexkjøp i dagliglivet og rundt oss, så tilhører yrket en mye større del av samfunnet enn man skulle tro. I andre land rundt i verden har det blitt så utbredt og normalt at de stiller ut prostituerte i et butikkvindu, der mennesker kan komme å se på og vurdere dem etterpris basert på utseende og evne til å selge seg selv. Dette reagerer jeg sterkt på. Det er faktisk mennesker vi snakker om her. Mennesker som deg og meg, som blir lagt ut for salg og vurdert etter pris og utseende. De blir sett på som et objekt uten menneskelige følelser og behov. Jeg syntes det er helt sykt at det flere steder i verden har blitt en så normal ting at samfunnet ikke lenger finner det galt at mennesker blir sammenliknet med kleskjøp.

Sexkjøp skjer ikke lenger bare i skjulte bakgater i byene, men vel så mye i offentlige steder der folk flest ferdes. Er det slik vi vil ha det? Et samfunn der salg av mennesker skal foregå på lik linje som andre aktiviteter som kjøp av klær? De blir vurdert på lik linje: utseende, kvalitet, pris osv. Selvfølgelig er ikke yrket prostitusjon like akseptert som annen slags shopping, hvert fall ikke i Norge. Der for en som kjøper sex en bot på omkring 9000 kr hvis personen blir tatt. Allikevel så foregår det i skjulte bakgater og ukjente strøk i dagens Norge. Det er lett å legge skylden på de prostituerte, men det mange ikke vet er at de fleste faktisk blir tvunget ut på gata. Flere unge jenter og kvinner blir kastet ut i yrket på grunn av fattigdom, vold eller alkoholisme. De ser på det som den eneste løsningen for å leve et liv videre.

Det som nesten er mest forferdelig er at de blir sett på som et objekt uten følelser og behov. De prostituerte kan nesten sammenliknes med et produkt, en vare, som er til salgs. Der det forventes både god kvalitet og bestemte funksjoner fra kundenes sin side. De mister rett og slett sin menneskelighet. Og det er akkurat dette som gjør at yrket blir så feil i forhold til det synet verden har på mennesket, på individet.

Problem satt under debatt

Det moderne gjennombrotet er ein periode rundt 1870 som tar for seg kunst- og litteratur på ein ny måte enn tidlegare. Nå blei romantikken og poetisk realisme avlaust av realisme og naturalisme. I denne perioden var det vanleg å trekkje fram problem som var sentrale i det skandinaviske samfunn, og setje desse under debatt i litteraturen. Ein slik litteratur prega av debatt og problemdrøfting fekk eit gjennombrot ikkje bare i Noreg og i Skandinavia, men også i resten av Europa.

Det som spesielt blei satt under debatt i det moderne gjennombrotet var tidlegare problem som før ikkje hadde fått serleg merksemd frå menneska og samfunnets kritikarar. Nå skulle ein drøfte desse problema og setje dei under debatt gjennom eit kritisk syn. Det er fleire problem som blei drøfta, og eg skal no ta for meg noen forfattarar i det moderne gjennombrotet og forklare kva for nokon problem dei valde å skrive om.

Bjørnstjerne Bjørnson var ein kjent norsk forfattar. Han valde å setje realismen og naturen i fokus, og søkte til den verkelege sanninga. Dette var mykje på grunn av den avstanden han etter kvart tok til kristendommen, og samtidig det nære forholdet han fekk til religionskritikarar og natur vitskapen. Dette gjorde at Bjørnson så meir realistisk på verden og menneskets eksistens. Bjørnson sette spesielt realistiske problem under debatt og så kritisk på tema som tok for seg naturen og realistiske motiv. Andre tema som Bjørnson kritiserte og drøfta rundt var økonomisk svindel, politikk og ideologiske synspunkt.

Ein annan kjent forfattar som satt problem under debatt var Henrik Ibsen. Hans verk fekk mykje merksemd i samtida, fordi dei tok opp tema som hadde ligge skult i samfunnet. Det var blant anna kvinnekampen han kritiserte og trakk frem i sine verk. Det kan ein sjå i ”Eit dukkehjem”, som tar for seg ekteparet Nora og Helmer, og deira problematiske ekteskap. Nora blir behandla som ein nikkedokke som berre må bøye seg for Helmer og hans meiningar og val. Nora tøyr ikkje å ta eit opprør, og lever i fortspor etter sin ektemann. Det ender likevel med at Nora tørr å rive seg laus frå samfunnet og krava som ligger til rette der. Det er eit slikt samfunnsproblem som gjorde Ibsen svært kjent, både i samtida og i dagens samfunn. Slike problem er fortsett relevante den dag i dag.

Om vi beveger oss ut frå Noreg og vidare i Skandinavia er det fleire kjente forfattarar som satt samfunnsproblem under debatt. Det var blant anna August Strinberg, ein sosialist frå Sverige. Han la vekt på dei mektige personane i samfunnet og deira innflytelse ovanfor resten av befolkninga. Strinberg så korleis desse forskjellane mellom rike og fattige påverka samfunnet i den grad at dei skapte undertrykking, der dei rike satt med makta og hadde styringsorganet. Han var også opptatt av kvinnekampen, som Ibsen, og meinte at stemmeretten var eit problem i samfunnet der kunn menn kunne seie sin meining.

Det var ikkje berre mannelege forfattarar og samfunnskritikarar som fekk oppmerksemd i det moderne gjennombrotet, men også kvinnelege. Det var blant anna Amalie Skram som var ein norskdansk forfattar. Hun tok opprør med den tradisjonelle kjernefamilien, og skreiv om kvinner som ville ta opprør med samfunnet og gå ut av ekteskapet. Tekstene hennes tok ofte for seg gifte kvinner som hadde gått inn i ekteskapet på feil grunnlag. På grunn av samfunnets forventingar og krav var det vanskeleg å gå ut av ekteskapet, og derfor enda det med at kvinnene for eksempel tok sjølvmord. Noko som er tilfellet i ”Constance Ring”.

Forfattarane i det moderne gjennombrotet tok mykje opp datidas tabulagte problem og sett dei undrer debatt i eit tradisjonelt samfunn prega av normer og regler. Tema som kjønnsroller, kvinnekampen, fridom ble stilt opp mot samfunnets krav og forventingar.

Det moderne prosjekt

Det moderne prosjekt er et resultat av en lang prosess som startet på 1600- tallet. Samfunnet gikk nå inn i en mer moderne periode, og det er flere viktige personer, både innen filosofien og litteraturen, som var med på å gjennomføre det moderne prosjektet. Jeg skal ta for meg noen av de viktigste personene nå.

John Locke (1632- 1704) var en engelsk filosof og lege, og han anses som å være den første av de britisk empiristene. Han påvirket samfunnet i den grad at han mente at staten bare var legitim og var opptatt av å beskytte menneskerettigheter som liv, frihet og eiendom. Hvis staten ikke levde opp til disse prinsippene, mente Locke at menneskene hadde rett til å gjøre oppgjør. Han regnes som en av de mest innflytelsesrike opplysningstenkere, og ideene hans hadde en stor innflytelse på den politiske filosofien. En annen kjent person under opplysningstiden var Ludvig Holberg (1684-1754). Han regnes for å være Nordens største forfatter. Det hadde frem til nå blitt skrevet bøker og skjønnlitteratur preget av realisme og selvfølgelig også fiksjon, men Holberg skrev bøker med ironisk innhold, noe som ikke hadde vært spesielt vanelig. For å gjøre karakterene i bøkene sine morsomme skrev han om alle type mennesker og ga de særegne og humoristiske særtrekk. Han blir sett på som en gjerrig person, noe som muligens var grunnen til at han aldri giftet seg. Han så nemlig på familieliv som et pengesluk, og døde derfor med en enorm formue som ble donert til et universitet i Danmark.

Samfunnet ble også mye kritisert på denne tiden. En kjent samfunnskritiker var Voltaire (1694-1778). Det hans kritikk var basert på var motsigninger til det franske samfunnet før revolusjonen, der han var i mot selve satssystemet der maktmisbruk, dobbeltmoral og urettferdighet var sentralt. Han trodde på Gud i den form at han skapte verden, men ikke er med på å styre verden den dag i dag. Dette var også en tanke han hadde med seg i kritikken han førte ovenfor samfunnet. En annen person som hadde stor og innflytelsesrik samfunnskritiker var Jean-Jaecque Rousseau (1712- 1778). Han påstod at kultur samt vitenskap var en årsak til at menneskene levde et unaturlig liv, et kunstig liv, som var mye preget av materialisme og egoisme. ”Tilbake til naturen” er et sitat som har gjort Rousseay meget kjent for sine meninger og kritikk til samfunnet. I dette sitatet mener han at naturtilstanden var den mest gunstige tilværelsen for menneskene. Han var også en idekilde og ikke minst en stor inspirasjon til den franske revolusjonen. Rousseau har hatt en stor innflytelse ikke bare i samtiden, men også i ettertiden.

I opplysningstiden ble opplysning og informasjon en viktig ressurs i samfunnet. Denis Diderot (1713-1784) er en kjent og viktig person innenfor dette feltet. Han var mest kjent som oppfinneren av leksikonet Encyklopedien, noe som kan tilregnes som dagens wikipedia. Leksikonet kom først ut i Frankrike, men flere andre land senere. For at folket skulle skjønne kunnskapen og opplysningene måtte innholdet i leksikonet være ordnet alfabetisk, noe Denis Didrot fant ut. Dessverre så ble flere deler av leksikonet fjernet fordi samfunnet på den tiden var sterkt preget av sensur. Han var derfor med på å påvirke samfunnet, siden han ga ut en kilde som mye var i mot verdier og normer som lå til rette i samfunnet, og var derfor med på å gradvis fjerne den strenge sensuren, som kanskje ble brukt på en feil måte.

Opplysningstiden gikk inn i en nye epoke, nemlig romantikken. Nå ble romantikk og natur en viktig kilde i diktningen og kunsten. Henrik Wergeland (1808- 1845)var en romantisk dikter, og regnes som å være Norges mest betydningsfulle dikter i denne perioden - romantiske perioden. I tilegg til diktning var han en engasjert borger, og kjempet for sitt fedreland i samfunnssaker. På grunn av sitt engasjement for Norge og frigjøring, blir han kalt som far av 17- mai toget. Fjerning Jødeparagrafen var også noe som stod høyt på ønskelisten hans, og det endte også med at den ble fjernet, men ikke før etter hans død. Naturen ble som sagt også en viktig faktor i samfunnets tenkning. Charles Darwin (1809- 1882) var en britisk naturforsker, og er mye kjent for den moderne evolusjonsteorien. Han lære om naturlig utvalg har mye lagt grunnlaget for dagens biologisk forskning, og også datidens forskning. Han utga boken ”artenes opprinnelse”, som ble hanns store verk

Påvirker en sosial avviker samfunnet og omgivelsene rundt?

Underveis i bøkene sliter Elling med å omgås mennesker og tilpasse seg samfunnet. Vi ser på han som en avviker, en som er litt utenfor sambåndet i verden. Han holder seg for seg selv, gjør hans faste ærend, og vil helst ikke forholde seg til andre enn han selv eller moren når nun levde.

En slik innstilling til livet kan lage komplikasjoner for resten av menneskene i samfunnet. Det er greit hvis det kun er en som er slik, men det er det desverre ikke. Når et flertall av befolkningen frykter det sosiale liv, kan de sterke båndene mellom land i verden og samholdet generelt bli svekket - da kan vi si hade til både globalisering og verdenshandel. Vi lever jo alle i en sammensatt verden, og derfor er sosialiseringen mellom menneskene ekstremt viktig for at verden skal utvikel seg videre i bånd av tilhørighet og samhold.

En person preget av sosial angst, som Elling, må derfor klare å tilpasse seg til omgivelsene og utfodringene samfunnet viser til. Han må ikke frykte det sosiale liv, men se på det som en utfordring. Elling må klare å mestre den sosiale angsten, enten han vil eller ei. Det er noe han til slutt klarer i bok 3, etter en lang vei fra morens død til et sosialt liv i storbyen. Han klarer seg nå på egen hånd: går på kafeer, resturanter og butikker. Elling får til og med en ny venn, bortsett fra Kjell Bjarne, og klarer ved hjelp av dette å finne et ståsted i samfunnet der han ser på seg selv som nærmest en poet.

Ellings møte med omverden

Nå har jeg startet å skrive på særemne mitt. Jeg har kommet igang med innledning, skrevet kort om forfatteren og hva som er typisk for skrivemåten hans og videre handlinmgsreferat av de tre bøkene jeg skal ta for meg.

De tre bøkene jeg skal ta for meg er: ”Utsikt til paradiset”, ”Fugledansen” og ”Brødre i blodet”. Den første boka åpner med setningen: ”Mor døde”, og vi som lesere blir dratt rett inn i handlingen. Elling har hele livet hatt ett enormt sterkt bånd til moren sin, og når hennes død inntreffer må han klare seg på egen jord uten venner og familie. Han har bare seg selv. Tiden Elling har i møte blir vanskelig, og han får store problemer med å takle omverden rundt seg. For å dekke over denne ensomheten og fortvilelsen bestemmer han seg for å følge personer i naboblokka gjennom teleskop og setter seg bokstaveligtalt inn i andres privatliv. Det hele ender med at han blir innlagt på en psykiatrisk avdeling mot sin egen vilje. Livet der blir ikke så lett for Elling, og han sliter med å tilpasse seg til de nye menneskene på ”Brøynes kurssenter”. Til tross for en vanskelig start, utvikler Elling sitt fiendtlige møte med sin romkamerat, Kjell Bjarne, seg til å bli et varmt og kjærlig vennskap. De to bestemmer seg etter hver for å flytte sammen til en leilighet på Majorstua. Her må de sammen klare å tilpasse seg til samfunnet og livet i storbyen. Elling og Kjell Bjarne deler alt fra soverom til de mange psykiske problemene de begge har, som først og fremst dreier seg om angsten for møte med nye mennesker og det sosiale liv. Alle komplikasjoner de støter på i storbyen takler de sammen på en hjertelig og godsinnet måte. De er blitt blodbrødre. Hovedtemaet som bøkene belyser er ensomheten og hvordan en avviker klarer å forholde seg til samfunnet, men også lengsel etter et vennskap og anerkjennelse i det sosiale liv.

Den siste boken tar for seg Ellings videre liv når Kjell Bjarne flytter ut av leiligheten og får en samboer. Det blir tøft for Elling som har vært avhengi av Kjell Bjarne så lenge nå, og de har klart å tilpasse seg til livet i storbyen sammen. dette ender opp i et sammenbrudd, men Kjell Bjarne får han på bena igjen.

Både Elling og Kjell Bjarne har en enorm utvikling som person underveis i bøkene. To karer som ikke er vant med å omgår andre mennesker og som deler en angst for det sosiale liv og omverden rundt seg klarer etterhvert å tilpasse seg til samfunnet og dens tilværelse.

Elling sin verden

Nå har jeg kommet i gang med lesingen til særemne. Jeg har bestemt å ta for meg Elling bøkene, og beskrive Ellings utvikling i bøkene. Elling er en veldig spesiell person som har vært sterkt knyttet til sin mor hele livet. Når moren dør får Elling en stort sammenbrudd og må legges inn på psykiatisk avdeling for å komme seg etter døsfallet. Det jeg vil jobbe med i særemne er denne personligheten Elling, og hvordan han med sosial angst klarer å tilpasse seg til omverden, og vise det som eksempel til hvordan en slik person blir framstil i litteraturen. Ved å lese alle de fire bøkene har jeg laget meg et bilde av personen Elling, og hvordan han klarer å utvikle seg som menneske fra å være et uselvstendig mennesket med sosial angst til å klare å vende seg til en normal livsførsel. Elling er alikevel Elling, og han som person blir ikke borte underveis i bøkene. Han er til stedet hele tiden og lever i sin egen lille verden der vi får høre om alt han tenker om den minste ting. Man blir glad i personen, og følger hans liv trygt og stødig gjennom de fire bøkene som tar for seg hans opphols på psykiatrisk avdeling og ikke minst hans møte med Kjell Bjarne som ender opp i et varmt og betydningsfullt vennskap.

Dette er det jeg har skrevet hittil om problemstillingen:

Ingen mennesker her i verden er like. Tvert imot. Det er heller ikke alle som er like friske som deg og meg. Noen sliter med en medfødt hjerneskade, andre har blitt lam etter en alvorlig ulykke, og enkelte er rett og slett preget av sosial angst. I Invar Ambjørsen sine romaner om personen Elling er denne ”sykdommen” et sentralt tema. Elling sin opplevelse og deltakelse i samfunnet preger bøkene, og det er akkurat denne tilpasningen jeg vil utdype meg i når jeg besvarer denne oppgaven. Spørsmål jeg skal stille meg er da: Hvordan blir en person med sosial angst fremstilt i litteraturen? hvordan utvikler personligheten Elling seg underveis i romanene? Og hva slags rolle vil en slik ”outsider” ha i forhold til dagliglivet og dens tilværelse?

Blogging

Vi brukte blokk i første klasse som et virkemiddel til skolearbeid og lekser. Dette syntes jeg var en veldig interessant, morsom og ikke minst lærerik måte å jobbe med skolearbeid på. Så når vi skulle begynne med blogging i 3. klasse også ble jeg veldig glad. Jeg kommer til å skrive inn innlegg som først og fremst er relatert til norsk faget, men jeg kommer også til å prøve å skrive om annet som interesserer meg eller som jeg rett og slett føler må skrives ned for og deles med andre. Jeg har ikke lest så mye inne på medelevene mine sine blogger, men jeg kommer til å ville gjøre mer av det fremover i og med at det er mye man kan lære av andres meninger og relasjoner til ting. Folk utenom skolen kan godt kommentere på min blogg hvis de i det hele tatt syntes det jeg skriver er interessant, men jeg føler mer at denne bloggen er relatert til norsk faget og elevene og læreren. Fordypningsoppgaven, eller særemne, er en stor oppgave som skal leveres rett etter høstferien. Blogging kan eventuelt brukes for at jeg skal klare å sette meg inn i problemstillingen og temaet jeg skal utdype meg i, for og videre være klar for å sette meg ned å skrive oppgaven min. Jeg syntes bloggen skal være obligatorisk siden det tross alt er lesker som skal leveres der, og derfor burde den også ha noe å si for vurderingen i faget. Den burde kanskje ikke ha veldig mye å si for sluttkarakteren, men jeg syntes det kan bli satt en karakter på bloggen i slutten av året som blir tatt med i sluttvurderingen av faget, spesielt hvis du vipper mellom to karakterer.

Eit diskriminerande samfunn

Novella Matt. 1820 tar opp eit veldig viktig og stort tema som har vore relevant i ein årrekkje. Det går på diskriminering og forskjellbehandling av menneske basert på utsjåande, i denne samanheng farge på huda. Det som hender i novella er at ein stakkars neger blir kasta ut av kyrkje fordi han ikkje er kvit. Teksta er skrivi i 1967, noko som tyder på at mykje er forandra frå den tida. Sjølv om vi fortsett har eit samfunn der diskriminering er eit relevant tema så var det mykje verre før. At ein mørkhuda person kom inn i ein kyrkje for kvite menneska var heilt absurd og uakseptabelt, derfor enda det heile også med at negeren blei dømt til døden.


Verkemidla som får teksten til å bli så rivande og hjartelaus er for eksempel dei replikkane som blir sagt i kyrkja mot den stakars negeren: ”Få han ut! Se korleis han står å stirer på oss”, Sånne som deg skulle ein binde etter bilen og trekkje gjennom søla. Se og pell deg ut før eg drar til deg”. Det at negeren ikkje seier eit einaste ord gjennom heile novella er også eit slags verkemiddel på korleis følelse negeren har ovanfor samfunnet. Eg trur han kanskje er i sjokk over måten mørkhuda blir behandla på, og at han rett og slett har blitt heilt stum av denne forskjellsbehandlinga som eksisterte i ein så sterk grad i datidas samfunn.


Ein kan lære ganske mykje av å lese denne novella. For det første så får ein eit godt innblikk i korleis samfunnet var bygd opp på den tida med omsyn til diskriminering av hudfarge. For det andre så viser novella ganske tydelig kor lite samfunnet eigentlig har forandra seg på 50 år. Som sagt så er det ikkje like ille som den gongen, men diskrimineringa er fortsett tydelig tilstede i dagens samfunn. Noen steder i verden har også ”negere” forboden tilgang, noko som er tilfellet i novella. Det er ganske sjukt å sjå kor forskjellig menneska kan bli behandla kunn på bakgrunn av hudfarge. Vi er da alle dei same inni, og kvifor skal dit utsjåande definere kven du er som person? Eg syntes det er heilt forferdelig å tenke på at verden ikkje klarar å utvikle seg såpass framover at diskriminering og forskjellsbehandling basert på hudfarge fortsett er et relevant samfunnstema.