Underveis i bøkene sliter Elling med å omgås mennesker og tilpasse seg samfunnet. Vi ser på han som en avviker, en som er litt utenfor sambåndet i verden. Han holder seg for seg selv, gjør hans faste ærend, og vil helst ikke forholde seg til andre enn han selv eller moren når nun levde.
En slik innstilling til livet kan lage komplikasjoner for resten av menneskene i samfunnet. Det er greit hvis det kun er en som er slik, men det er det desverre ikke. Når et flertall av befolkningen frykter det sosiale liv, kan de sterke båndene mellom land i verden og samholdet generelt bli svekket - da kan vi si hade til både globalisering og verdenshandel. Vi lever jo alle i en sammensatt verden, og derfor er sosialiseringen mellom menneskene ekstremt viktig for at verden skal utvikel seg videre i bånd av tilhørighet og samhold.
En person preget av sosial angst, som Elling, må derfor klare å tilpasse seg til omgivelsene og utfodringene samfunnet viser til. Han må ikke frykte det sosiale liv, men se på det som en utfordring. Elling må klare å mestre den sosiale angsten, enten han vil eller ei. Det er noe han til slutt klarer i bok 3, etter en lang vei fra morens død til et sosialt liv i storbyen. Han klarer seg nå på egen hånd: går på kafeer, resturanter og butikker. Elling får til og med en ny venn, bortsett fra Kjell Bjarne, og klarer ved hjelp av dette å finne et ståsted i samfunnet der han ser på seg selv som nærmest en poet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar