Klesshopping eller menneskeshopping?

Jeg har akkurat laget en holdningskampanje mot prostitusjon, og har etter dette begynt å tenke mye rundt innholdet i yrket og hvor alvorlig og utbredt det har blitt i dagens samfunn. Selv om vi ikke ser så mye til prostitusjon og sexkjøp i dagliglivet og rundt oss, så tilhører yrket en mye større del av samfunnet enn man skulle tro. I andre land rundt i verden har det blitt så utbredt og normalt at de stiller ut prostituerte i et butikkvindu, der mennesker kan komme å se på og vurdere dem etterpris basert på utseende og evne til å selge seg selv. Dette reagerer jeg sterkt på. Det er faktisk mennesker vi snakker om her. Mennesker som deg og meg, som blir lagt ut for salg og vurdert etter pris og utseende. De blir sett på som et objekt uten menneskelige følelser og behov. Jeg syntes det er helt sykt at det flere steder i verden har blitt en så normal ting at samfunnet ikke lenger finner det galt at mennesker blir sammenliknet med kleskjøp.

Sexkjøp skjer ikke lenger bare i skjulte bakgater i byene, men vel så mye i offentlige steder der folk flest ferdes. Er det slik vi vil ha det? Et samfunn der salg av mennesker skal foregå på lik linje som andre aktiviteter som kjøp av klær? De blir vurdert på lik linje: utseende, kvalitet, pris osv. Selvfølgelig er ikke yrket prostitusjon like akseptert som annen slags shopping, hvert fall ikke i Norge. Der for en som kjøper sex en bot på omkring 9000 kr hvis personen blir tatt. Allikevel så foregår det i skjulte bakgater og ukjente strøk i dagens Norge. Det er lett å legge skylden på de prostituerte, men det mange ikke vet er at de fleste faktisk blir tvunget ut på gata. Flere unge jenter og kvinner blir kastet ut i yrket på grunn av fattigdom, vold eller alkoholisme. De ser på det som den eneste løsningen for å leve et liv videre.

Det som nesten er mest forferdelig er at de blir sett på som et objekt uten følelser og behov. De prostituerte kan nesten sammenliknes med et produkt, en vare, som er til salgs. Der det forventes både god kvalitet og bestemte funksjoner fra kundenes sin side. De mister rett og slett sin menneskelighet. Og det er akkurat dette som gjør at yrket blir så feil i forhold til det synet verden har på mennesket, på individet.

Problem satt under debatt

Det moderne gjennombrotet er ein periode rundt 1870 som tar for seg kunst- og litteratur på ein ny måte enn tidlegare. Nå blei romantikken og poetisk realisme avlaust av realisme og naturalisme. I denne perioden var det vanleg å trekkje fram problem som var sentrale i det skandinaviske samfunn, og setje desse under debatt i litteraturen. Ein slik litteratur prega av debatt og problemdrøfting fekk eit gjennombrot ikkje bare i Noreg og i Skandinavia, men også i resten av Europa.

Det som spesielt blei satt under debatt i det moderne gjennombrotet var tidlegare problem som før ikkje hadde fått serleg merksemd frå menneska og samfunnets kritikarar. Nå skulle ein drøfte desse problema og setje dei under debatt gjennom eit kritisk syn. Det er fleire problem som blei drøfta, og eg skal no ta for meg noen forfattarar i det moderne gjennombrotet og forklare kva for nokon problem dei valde å skrive om.

Bjørnstjerne Bjørnson var ein kjent norsk forfattar. Han valde å setje realismen og naturen i fokus, og søkte til den verkelege sanninga. Dette var mykje på grunn av den avstanden han etter kvart tok til kristendommen, og samtidig det nære forholdet han fekk til religionskritikarar og natur vitskapen. Dette gjorde at Bjørnson så meir realistisk på verden og menneskets eksistens. Bjørnson sette spesielt realistiske problem under debatt og så kritisk på tema som tok for seg naturen og realistiske motiv. Andre tema som Bjørnson kritiserte og drøfta rundt var økonomisk svindel, politikk og ideologiske synspunkt.

Ein annan kjent forfattar som satt problem under debatt var Henrik Ibsen. Hans verk fekk mykje merksemd i samtida, fordi dei tok opp tema som hadde ligge skult i samfunnet. Det var blant anna kvinnekampen han kritiserte og trakk frem i sine verk. Det kan ein sjå i ”Eit dukkehjem”, som tar for seg ekteparet Nora og Helmer, og deira problematiske ekteskap. Nora blir behandla som ein nikkedokke som berre må bøye seg for Helmer og hans meiningar og val. Nora tøyr ikkje å ta eit opprør, og lever i fortspor etter sin ektemann. Det ender likevel med at Nora tørr å rive seg laus frå samfunnet og krava som ligger til rette der. Det er eit slikt samfunnsproblem som gjorde Ibsen svært kjent, både i samtida og i dagens samfunn. Slike problem er fortsett relevante den dag i dag.

Om vi beveger oss ut frå Noreg og vidare i Skandinavia er det fleire kjente forfattarar som satt samfunnsproblem under debatt. Det var blant anna August Strinberg, ein sosialist frå Sverige. Han la vekt på dei mektige personane i samfunnet og deira innflytelse ovanfor resten av befolkninga. Strinberg så korleis desse forskjellane mellom rike og fattige påverka samfunnet i den grad at dei skapte undertrykking, der dei rike satt med makta og hadde styringsorganet. Han var også opptatt av kvinnekampen, som Ibsen, og meinte at stemmeretten var eit problem i samfunnet der kunn menn kunne seie sin meining.

Det var ikkje berre mannelege forfattarar og samfunnskritikarar som fekk oppmerksemd i det moderne gjennombrotet, men også kvinnelege. Det var blant anna Amalie Skram som var ein norskdansk forfattar. Hun tok opprør med den tradisjonelle kjernefamilien, og skreiv om kvinner som ville ta opprør med samfunnet og gå ut av ekteskapet. Tekstene hennes tok ofte for seg gifte kvinner som hadde gått inn i ekteskapet på feil grunnlag. På grunn av samfunnets forventingar og krav var det vanskeleg å gå ut av ekteskapet, og derfor enda det med at kvinnene for eksempel tok sjølvmord. Noko som er tilfellet i ”Constance Ring”.

Forfattarane i det moderne gjennombrotet tok mykje opp datidas tabulagte problem og sett dei undrer debatt i eit tradisjonelt samfunn prega av normer og regler. Tema som kjønnsroller, kvinnekampen, fridom ble stilt opp mot samfunnets krav og forventingar.