tirsdag 24. november 2009

Klesshopping eller menneskeshopping?

Jeg har akkurat laget en holdningskampanje mot prostitusjon, og har etter dette begynt å tenke mye rundt innholdet i yrket og hvor alvorlig og utbredt det har blitt i dagens samfunn. Selv om vi ikke ser så mye til prostitusjon og sexkjøp i dagliglivet og rundt oss, så tilhører yrket en mye større del av samfunnet enn man skulle tro. I andre land rundt i verden har det blitt så utbredt og normalt at de stiller ut prostituerte i et butikkvindu, der mennesker kan komme å se på og vurdere dem etterpris basert på utseende og evne til å selge seg selv. Dette reagerer jeg sterkt på. Det er faktisk mennesker vi snakker om her. Mennesker som deg og meg, som blir lagt ut for salg og vurdert etter pris og utseende. De blir sett på som et objekt uten menneskelige følelser og behov. Jeg syntes det er helt sykt at det flere steder i verden har blitt en så normal ting at samfunnet ikke lenger finner det galt at mennesker blir sammenliknet med kleskjøp.


Sexkjøp skjer ikke lenger bare i skjulte bakgater i byene, men vel så mye i offentlige steder der folk flest ferdes. Er det slik vi vil ha det? Et samfunn der salg av mennesker skal foregå på lik linje som andre aktiviteter som kjøp av klær? De blir vurdert på lik linje: utseende, kvalitet, pris osv. Selvfølgelig er ikke yrket prostitusjon like akseptert som annen slags shopping, hvert fall ikke i Norge. Der for en som kjøper sex en bot på omkring 9000 kr hvis personen blir tatt. Allikevel så foregår det i skjulte bakgater og ukjente strøk i dagens Norge. Det er lett å legge skylden på de prostituerte, men det mange ikke vet er at de fleste faktisk blir tvunget ut på gata. Flere unge jenter og kvinner blir kastet ut i yrket på grunn av fattigdom, vold eller alkoholisme. De ser på det som den eneste løsningen for å leve et liv videre.


Det som nesten er mest forferdelig er at de blir sett på som et objekt uten følelser og behov. De prostituerte kan nesten sammenliknes med et produkt, en vare, som er til salgs. Der det forventes både god kvalitet og bestemte funksjoner fra kundenes sin side. De mister rett og slett sin menneskelighet. Og det er akkurat dette som gjør at yrket blir så feil i forhold til det synet verden har på mennesket, på individet.

1 kommentar:

Ingunn sa...

Flott innlegg, og jeg deler ditt syn på dette. Mennesker burde aldri være handelsvarer.