En av mine favorittfilmer heter The Notebook, som er en amerikansk film fra 2004. Filmen tar for seg en kjærlighetshistorie om to personer som møtes i ungdomstiden. Det hele er problematisk siden de kommer fra to ulike familier som tilhører forskjellige klasser og kulturer i samfunnet på den tiden. Til tross for denne problematikken blomstrer kjærligheten mellom dem og de ofrer alt for hverandre. De blir eldre og flytter etter hvert fra hverandre og lever to helt forskjellige liv. Filmen ender med at de møtes mange år senere og følelsene som alltid har vært tilstedet blir gjenopptatt, selv om de må forlate deres daværende kjærester. Det eneste som er viktig er de to og at det er de som hører sammen. Hvorfor jeg liker denne filmen er ikke bare fordi den er romantisk og tar for seg en fin historie, men det er måten den blir formidlet på. Det faktum at vi hele veien har med de to hovedpersonene som eldre, der mannen ofrer alt for kjærligheten og lever sammen med damen tiltross for at hun er senil, viser til en vakker kjærlighetshistorie, og gjør filmen mer troverdig og fullkommen. Vi får vite hva som skjer i filmen ved at mannen forteller konen sin om deres liv og hva de har gått gjennom. Filmen slutter med at de dør begge to sammen i en seng, noe som viser til en fantastisk slutt på en kjærlighetshistorie.
Måten The notebook er filmet er også en grunn til at jeg liker filmen svært godt. På grunn av kameravinklingene som viser tydelig til personenes ansiktsutrykk er med på å dra om stemningen på en måte at jeg setter meg inn i situasjonen til det forelskete paret som er ment for hverandre. Musikken er også med på å dra opp stemningen. I starten av filmen når vi ser det første møtet mellom paret vises det en rolig musikk, som er med på å skape en ekte følelse rundt møtet de rman skjønner at det er ekte kjærlighet. En slik stemning blir også dratt frem i ynglingsscenen min, der de to etter et liv fra hverandre møtes i en båt mens det pøsregner. Ved hjelp av den rolige og romantiske musikken og ikke minst stemningen i miljøet de omringer seg i er med å skape en følelse av kjørighet mellom de to og vi blir alle sittende å heie på dem.
Temaet i filmen er kjærlighet, ekte og gjensidig kjærlighet. Denne følelsen kommer tydelig frem på grunn av filmingen, skuespillet, men også fortellerstemmen som er mannen som gammel når han forteller om deres liv til sin senile kone. Dette er en film jeg absolutt vil anbefale alle å se. Ikke bare fordi den er romantisk, men mest fordi historien blir fortalt på en suveren måte. Filmen er både rivende og vakker. Så vakker at jeg gråter til jeg ler.
