tirsdag 9. mars 2010

Northug

Vi har alle høyrt om han. Vi har alle sett han. Vi har alle heia han fram mot mål. Ja eg snakkar om vår alle kjæraste langrennsløpar Petter Northug som fikk OL gull i år. På grunn av han sin utstråling, sjarmerande dialekt og sjølvsagt brennande talent har han blitt kvert fall min OL- helt. Det eg likar spesielt godt med gull- guten er han sin raske utvikling. Han gikk frå å være ein ukjent langrennsløpar til å i 2006 ha eit enormt gjennombrot som videre har gjort han til å bli ein av verdas fremste mannelege langrennsløparar. Eg sit å gapar framfor TV-skjermen når Petter Northug tar innpå i spurtane med sine enorme taktomslag. 2010 skulle blir han sin store gjennombrot som klassisk langrennsløpar. Noko han beviste med å ta OL- gull på femmila under OL i Vancouver i klassisk stil. Petter har han vunne fire VM-gull, der to av dem var individuelle. I tilegg har stiller han med sju enkeltseiere i verdenscupen. Vi kan sjå at Petter følgjer sin storebror ,Tomas Northug, som også er ein kjent langrennsløpar. Eg gleder meg til å sjå denne guten vidare. Vi ventar i spenning!

tirsdag 9. februar 2010

The Nootbook: Ja takk!

En av mine favorittfilmer heter The Notebook, som er en amerikansk film fra 2004. Filmen tar for seg en kjærlighetshistorie om to personer som møtes i ungdomstiden. Det hele er problematisk siden de kommer fra to ulike familier som tilhører forskjellige klasser og kulturer i samfunnet på den tiden. Til tross for denne problematikken blomstrer kjærligheten mellom dem og de ofrer alt for hverandre. De blir eldre og flytter etter hvert fra hverandre og lever to helt forskjellige liv. Filmen ender med at de møtes mange år senere og følelsene som alltid har vært tilstedet blir gjenopptatt, selv om de må forlate deres daværende kjærester. Det eneste som er viktig er de to og at det er de som hører sammen.

Hvorfor jeg liker denne filmen er ikke bare fordi den er romantisk og tar for seg en fin historie, men det er måten den blir formidlet på. Det faktum at vi hele veien har med de to hovedpersonene som eldre, der mannen ofrer alt for kjærligheten og lever sammen med damen tiltross for at hun er senil, viser til en vakker kjærlighetshistorie, og gjør filmen mer troverdig og fullkommen. Vi får vite hva som skjer i filmen ved at mannen forteller konen sin om deres liv og hva de har gått gjennom. Filmen slutter med at de dør begge to sammen i en seng, noe som viser til en fantastisk slutt på en kjærlighetshistorie.

Måten The notebook er filmet er også en grunn til at jeg liker filmen svært godt. På grunn av kameravinklingene som viser tydelig til personenes ansiktsutrykk er med på å dra om stemningen på en måte at jeg setter meg inn i situasjonen til det forelskete paret som er ment for hverandre. Musikken er også med på å dra opp stemningen. I starten av filmen når vi ser det første møtet mellom paret vises det en rolig musikk, som er med på å skape en ekte følelse rundt møtet de rman skjønner at det er ekte kjærlighet. En slik stemning blir også dratt frem i ynglingsscenen min, der de to etter et liv fra hverandre møtes i en båt mens det pøsregner. Ved hjelp av den rolige og romantiske musikken og ikke minst stemningen i miljøet de omringer seg i er med å skape en følelse av kjørighet mellom de to og vi blir alle sittende å heie på dem.

Temaet i filmen er kjærlighet, ekte og gjensidig kjærlighet. Denne følelsen kommer tydelig frem på grunn av filmingen, skuespillet, men også fortellerstemmen som er mannen som gammel når han forteller om deres liv til sin senile kone. Dette er en film jeg absolutt vil anbefale alle å se. Ikke bare fordi den er romantisk, men mest fordi historien blir fortalt på en suveren måte. Filmen er både rivende og vakker. Så vakker at jeg gråter til jeg ler.

Sjanger-skrivedag?

Jeg syntes det var svært lærerikt å ha ”sjanger-skrivedag”. På den måten fikk jeg utdypet meg i den sjangeren jeg mestrer best, og samtidig øve meg videre til den tellende skrivedagen samt eksamen. Det var også bra at vi fikk god tid til å jobbe hjemme, slik at vi var forberedt til skrivedagen på skolen. Samarbeidsmulighetene på skolen gjorde det mulig å få andres mening om teksten min slik at jeg fikk sett innholdet gjennom andre øyne med ny og inspirerende ideer til teksten. Og det funket. Teksten ble mye bedre, ikke minst på grunn av nye innputt av ideer, men også på grunn av hjelp til rettskrivingen. Jeg vil absolutt si at jeg hadde utbytte av skrivedagen. Får at vi skulle fått øvd oss mer til en eksamensituasjon burde vi kanskje ikke fått så god tid, med tanke på at vi kunne jobbe hjemme. Men på den måten fikk vi øvd oss i sjanger og brukt god tid på å bearbeide et utkast. Noe jeg likte svær godt.

tirsdag 26. januar 2010

En abstrakt verden

Dette bildet er malt av Henri Matisse i 1952 og heter ”Kongens sorger”. Jeg syntes bilde viser på en fin måte overgangen fra surrealismen til modernismen, der de tradisjonelle utrykksformene er byttet ut med eksperimentering og kunstnerisk frigjøring. Det som tiltrekker meg først når jeg ser bilde er alle fargene og den kreative energien som omfanger bilde. Det er ingen konkrete motiver i bilde, men abstrakte former og bevegelser som omfavner hverandre. I modernismen så byttet man ut konkrete motivet med nye teknikker som viste preg av abstrakt og kreativitet. ”Kongens sorger” viser til dette ved de forskjellige bitene som bilde er satt sammen av, der det nesten er umulig å se nøyaktig hva som er tegnet. Det er dette som gjør bilde oppsiktsvekkende og tiltrekkende for seeren.

Etter å ha studert bilde en god stund begynner jeg å se mer sammenhengen av de abstrakte figurene. Jeg velger å tolke de to skikkelsene på venstre side av bilde som kongens tjenere som bøyer seg for den ”store makten”. Det tenker jeg på grunn av at de bøyes bakover og har hendene opp. Det viser at de ser opp til noe stort. Figuren på høyre side velger jeg å se på som kongen, en høyere makt, som ser ned på sine underordnede. Bladene viser også denne ulikheten og maktforskjellen ved at de omfavner kongen og løser seg opp ved tjenerne som står under han. Det viser at energien går fra tjenerne opp mot kongen, fra det underste ledd til det øverste, som er kongen.



onsdag 20. januar 2010

Ord om å holde ut

Jeg har nå lest diktet ”Ord om å holde ut” som er skrevet av Tore Elias:

Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

Jeg vil si at diktet er en tankevekker til spesielt oss nordmenn om hva vi bruker tid på å lære og hva vi ikke bruker tid på å lære. Når det står ”Det er mer enn femti ord for fjell på norsk” tror jeg Elias henvender seg til Norge og at vi heller brukes tid på å definere ord som beskriver naturen vår i stedet for og faktisk tenke på det viktige her i verden. Krig og våpen knytter forfatteren opp til Amerika og forferdlighetene som ligger til rette der. Jeg tror forfatteren prøver å sette en kontrast mellom Norge og Amerika, der nordmenn brukes for mye tid på sin natur, mens USA engasjerer seg stort i krig og våpenbruk. Vi lever i en fredlig verden, de lever i en krigsfull verden. Det er da viktigere å ha flere ord for hvordan en skal klare seg, og hvordan en kan kjempe imot krig og forferdeligheter, i stedet for å konsentrere seg om seg selv og overfladiske ting. I stede for å ha femti ord for fjell og to hundre ord for snø, så er det viktigere å utvikle femti ord for å ikke gi opp eller for å tro på at alt er mulig. Nordmenn tenker ofte mye på seg og sitt, spesielt sin overveldende og fantastiske natur som skiller seg ut fra resten av Nordens flate landskap. Det er slike momenter vi liker å utrykke ovenfor andre mennesker og land, ikke det faktum at krig og nød skaper overlevelsesproblemer. Det er vel heller relevant å konsentrere som om å overleve forferdelighetene og stå imot krig, og bruke tid på å definere ord fro dette? Det er et spørsmål jeg føler forfatteren stiller seg selv og Norges befolkning. Forfatteren bruker gjenntagleser og spørsmål som virkemidler for å få frem dette. Det gjør at en blir sittende igjen å tenke over hva han setter spørsmål ved. Han prøver også å gi oss en tankevekker om hva som er viktig her i verden: At vi bruker for mye tid på det fysiske, og for lite på psykiske tanker om all ”faneskapen” her i verden. Vi trenger å få innsikt i den realistiske verden, og slutte å leve i en drømmeverden der fjell og natur er det viktigste. Vi må sperre opp øynene og begynne å se realistisk på livet og omstendighetene i verden.

tirsdag 19. januar 2010

Et vanskelig valg. Eller?

Denne uken fikk vi som oppgave å bestemme to sjangere vi skal fordype oss i denne våren for å oppnå best mulig resultat. Da er det viktig ikke å kun tenke på hvilken sjanger som er enklest, men også hva jeg liker best, hvilke jeg har oppnådd best mulig resultat i, hvilke som åpner for skriving om temaer jeg er interessert i osv. Det er viktig å tenke nøye gjennom disse momentene før jeg tar en rask beslutning.

Jeg har alltid vært veldig glad i å skive artikkel, enten faglige artikler eller litt mer resonerende artikler. Da får jeg muligheten til å skrive om emner som interesserer meg samtidig som jeg får formulert og utrykket meg på en best mulig måte. Å skrive en novelle eller et kåseri syntes jeg er vanskeligere, i og med at skrivingen skal ha et mer personlig preg og gjerne være morsomt og kreativt. I en artikkel skal en utrykke seg mer saklig og objektivt, noe som passer meg bedre. Da kommer momentene og synspunktene mine lettere frem. Samtidig kan jeg også komme med litt personlige utsagn, hvis de er saklige og knyttet til emnet som skal besvares. Jeg syntes det ofte blir skrevet mye tull hvis en blir for personlig. Derfor er en artikkel en fin ”gyllen middelvei” mellom objektivitet og personlig vinkling. Hvis jeg tenker resultatmessig er det artikkel jeg har oppnådd høyest karakter i gjennom ungdomskolen og videregående. De beviser at dette er en sjanger som passer meg bedre enn blant annet essay, kåseri og novelle. Artikkel som sjanger vil jeg også tro er aktuell for eksamensskrivingen, og derfor vil det å velge en utdyping i artikkel- sjangeren være en fin øving til sluttvurderingen samt eksamenen.

Det er viktig at jeg også får øvd meg på å analysere og forstå ulike tekster og hva de forteller leserne. Derfor beveger jeg meg litt bort fra essay, artikkel, novelle og kåseri. En retorisk analyse er en sjanger som tar for seg både analyse og forståelse av tekster. Jeg syntes også det er morsomt å gå i dybden av en tekst og lese seg mellom linjene til jeg forstår hva forfatteren egentlig mener å utrykke. På den måten får jeg også øvelse i å studere tekster og ikke bare å skrive korrekt informasjon om et emne. En retorisk analyse er en sjanger som interesserer meg i den grad at jeg for uttrykket egne meninger om teksten og min forståelse av tekstens innhold. Jeg har ikke hatt så mange vurderinger av denne sjangeren, men de jeg har hatt har vist ganske gode resultater. Jeg syntes det er spennende å lese seg til en tekst med hensyn til symboler, tekstens oppbygning, språkbruk og klarheten i språket. Det er også interessant å se på forfatterens bruk av ethos, pathos og logos, for så å analysere om skrivingen passer til målgruppen og budskapet forfatteren prøver å utrykke. Å se på disse faglige utrykkene vil jeg si er meget aktuelt til en eksamens situasjon, det er også en grunn til at jeg velger denne sjangeren.

Mitt valg faller altså på de to sjangerne: artikkel og retorisk analyse. Bildet er hentet fra.