torsdag 14. februar 2008

Valentines Day- Ekte kjærlighet?


14. februar hvert år feirer vi nordmenn noe som heter valentines day, en tradisjon vi har ”stjålet” fra våre amerikanske venner. Valentines Day betegnes som kjærlighetens dag, en dag du skal bli elsket, beundret og satt pris på. Men du skal også gi kjærlighet, ikke bare få. For min egen del så syntes jeg ”kjærlighetens dag” er litt oppskrytt. Det er vel ikke slik at alle blir overlesset med roser og konfekt, og dermed føler man seg kanskje alene. Men på en annen side så syntes jeg at ”Valentines Day” en søt og fargerik dag. En dag vi kan påminne de vi er glade i hvor høyt vi verdsetter dem. Jeg tror det er viktig at vi har en slik dag, for i vår travle hverdag er det lett å glemme kjærligheten, og ikke minst å påminne hverandre om den. Men jeg syntes allikevel at ”Valentines Day” er en litt unødvendig dag. Det blir så alt for mye stress og mas rundt gavene at man glemmer det valentines day faktisk handler om. Dagen blir hvert fall veldig utnytter av butikkene. Plakater og store reklamer med: ”de beste valentines day gavene!” osv. bruker butikkene til å lure oss mennesker til å kjøpe gaver. Det blir litt tullete å bare kjøpe noe for å kjøpe noe bare fordi det er Valenines Day, mener nå jeg. Å overlesse din kjære med kjærlighet kan du vel gjøre hvilken som helt annen dag? Vi har jo faktisk hele 365 dager i året. Men halo! Nå er det valentines day dere, og ingen grunn til å la være å kjemme bort de du er glade i. Ikke sitt hjemme å grubl over om du skal ta sjangsen, bare gjør det. Hva kan du egentlig tape?

onsdag 13. februar 2008

Føler du deg som en "Einsamflygar"?

Einsamflygar:
Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre
som flyg over havet i ei jamn, tett rad.

Vinden valde ut denne eine
og kasta han ut av den usynlege lei
som fuglar av hans slag plar følgje.
Han er ikkje lenger ein av dei.

Sin eigen veg må han finne,
eller - om han trøytnar om litt -
gi tapt, la seg falle, gå under,
slik går det desse einsame titt.

Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyr einsam under stjerner.
Ikkje gråt for den fuglen, barn.


Jeg har valgt å skrive om Einsamflygar fordi jeg har et godt forhold til diktet. Jeg mener også at diktet sender ut et viktig og betydningsfullt budskap. Einsamflygar handler om naturen, akkurat som tittelen til diktsamlingen, I ein annan skog. Det viser at forfatteren, Halldis Moren Vesaas, var opptatt av naturen og at naturen kan brukes til å fortelle noe om menneske. Diktet handler direkte om en fugl som har falt ut fra sin flokk og den veien de andre fuglene følger. Den ensomme fuglen må dermed finne sin egen vei, får hvis fuglen ikke flyr av sted kan det gå han ille fordi det mørkner og blir kaldt. Men den tapre fuglen fortsetter sin ferd alene.

Jeg tror diktet handler om hvordan det er å være menneske. Det er ikke alltid valg og evner som styrer våre liv, men også tilfeldigheter. Det kan også være noen utenfor oss selv som bestemmer hvordan det skal gå med oss. Jeg tror det er derfor forfatteren skriver at det er vinden som har skilt fuglen fra flokken, for vi kan alle bli hjelpeløse. Forfatteren mener muligens at alle mennesker er hjelpeløse fugler, som i hvert fall en gang i livet må klare seg utenfor flokken. Alle mennesker må selv finne ut hvordan de skal leve sine egne liv, man kan ikke alltid være avhengi av å følge andres veier. Rammefortellingen viser at Vesaas ønsker å fortelle barna om sin egen livserfaring. Nemlig at det er tilfeldigheter som gjør at vi blir alene og må klare oss selv.

Diktet begynner med at barn ikke skal le av fuglen, og slutter med at de heller ikke skal gråte av den. Men hva mener forfatteren med dette utsagne? Jeg tror hun tenker på mobbing av de som er utstøtt. Og at vi ikke skal heve oss over de som er svake, for neste gang kan det være deg selv som blir alene. Når forfatteren sier at barna ikke skal gråte over fuglen, tror jeg hun mener at vi skal vise den ensomme respekt og støtte, istedenfor og syntes syn på den. For dette er livet, og vi skal ikke gråte over det. Livet er vanskelig!

Jeg syntes at ”Einsamflygar” er et innholdsrikt dikt. Et dikt som sier på en lett måte at alle må stå på sine egne ben. Jeg tror at forfatteren skriver om barna og ikke om de voksne fordi mobbing og utstøtelse er noe barn ikke tenker så mye på. Det er ofte tilfeldigheter som styrer livet, og det må vi bare lære oss til. Vi er alle ”Einsamflygarar”!

onsdag 6. februar 2008

Sammenlikning av tre helt forskjellige blogger!

Jeg har sammenliknet tre blogger: http://www.oslostil.com/, http://www.vgb.no/20075 og http://javielsker.blogspot.com/

Innspirasjon:
I den første bloggen, som handler om fashion i Oslos gater, legger jeg først merke til en morsom og artig utforming. Det som fenger meg først er den enkle stilen på bloggen, dette gjør at jeg blir interessert i å lese videre. Men etter hvert merker jeg at det er vanskelig å finne fram til ulike ting, og det tar meg lang tid før jeg klarer å skjønne noe som helst med siden. Det skuffer meg også litt når jeg ser det lille som er skrevet på bloggen. Det eneste jeg finner er en liten oversikt over hva bloggen handler om. Hovedtemaet i bloggen er stil og ”fashion” utenom det vi leser i ukeblader og mote magasiner. De vil vise at man kan finne inspirasjon innenfor mote også på gaten og ikke bare i dyre magasiner, og at den beste inspirasjonen finner man blant vanlige mennesker og ikke blant sminkede modeller og dyre merkeklær. For å få fram dette oppdaterer eierne av bloggen opp et bilde for hver dag, som skal reppresentere en særegen og original klesstil. Jeg må si at jeg syntes det er veldig bra at noen tar initiativ til å skrive en blogg om ”street fashion” i Oslo. Jeg tror også at det er mange mennesker i Norge som har savnet en slik ”vridning” på mote, og at ”high street fashion”, som er et fenomen som er mye omtalt blant annet i England, inspirerer ”mote slaver” på en annerledes måte enn hva dyre mote- magasiner gjør.

Reportasje:
Også kommer jeg inn på Petter Solberg sin blogg. En blogg som er rimelig annerledes en den første jeg leste. Det er ikke en enkel og strukturert blogg som møter meg her, men i stedet for en ekstremt rotete og lang side med linker og innlegg på kryss og tvers. Bloggen er rett og slett et eneste stort rot. Utformingen er helt grei, men litt kjedelig, noe som fører til at jeg blir lite interessert i å lese videre. I motsetning til den første bloggen, som var en slags inspirasjon til ”moteslaver”, så er denne bloggen er mer informasjons side der Petter Solberg rapporterer om viktige hendelser i hans karriere. Som for eksempel når han har vært på turne, der han skriver innlegg om hvordan løpene har godt, hvordan dagene har vært, hvordan han føler seg osv. Bloggen er på en måte en slags personlig side, der han kun rapporterer om seg selv som en rallykjører. Jeg syntes at bloggen er litt kjedelig, muligens fordi rallykjøring ikke interesserer meg spesielt, og fordi det blir litt for mye oppgulping av Petter Solbergs karriere og liv. På en annen side er denne bloggen sikkert veldig bemerkelsesverdig for spesielt interesserte, og du får en finoversikt over Petter Solberg som rallykjører.
Faktatekst:
Så var det den siste bloggen, som handler om en svenske som blogger om å være svensk i Norge. Det første som fenger meg når jeg går inn på bloggsiden er overskriften ”Ja, vi elsker..”. Noe som starter min fantasi om en svenske i Norge og alle de morsomme hendelsene han møter på. Selve blogg siden ser litt kjedelig ut og utformingen er ikke mye å skryte av. Men i motsetning til Petter Solberg sin blogg så er denne bloggen mer oversiktelig og strukturert. Den er mer lik den første bloggen, siden begge har en enkel utforming og en ”brukelig” struktur. Selv om svensken sin blogg er lang er det allikevel lett å følge de ulike innleggene nedover. Bloggen motsir ikke mine forventninger, tvert i mot. Etter at jeg har leste det første innlegget sitter jeg og ler litt for meg selv. Han gjør på en måte litt narr av oss nordmenn, og det er morsomt å få et innblikk i vår hverdagen fra et annet perspektiv enn vi er vant med. Men etter hvert som jeg leser videre syntes jeg det bare blir mer og mer ”tørr prat”. Spesielt når han starter å prate om norske oppfinnelser, svenske og norske ministere og LO. Selv om alle disse temaene er interessante, så syntes jeg ikke svensken innfrir helt sine ”løfter” om hva bloggen skal handle om, i hvert fall ikke det jeg fikk inntrykk av. Bloggen handler allikevel mye om hvordan svensken opplever Norge, og det er spesielt morsomt når han på slutten skriver om "poteten" og "Norske mysterier". Bloggen er derfor ikke en reportasje eller en informasjons tekst, men en slags fakta tekst, siden svensken ramser opp ulik fakta om Norge. Det er også vanskelig å få med seg alt som står i bloggen, ettersom den er skrevet på svensk.