torsdag 24. september 2009

Ellings møte med omverden


Nå har jeg startet å skrive på særemne mitt. Jeg har kommet igang med innledning, skrevet kort om forfatteren og hva som er typisk for skrivemåten hans og videre handlinmgsreferat av de tre bøkene jeg skal ta for meg.


De tre bøkene jeg skal ta for meg er: ”Utsikt til paradiset”, ”Fugledansen” og ”Brødre i blodet”. Den første boka åpner med setningen: ”Mor døde”, og vi som lesere blir dratt rett inn i handlingen. Elling har hele livet hatt ett enormt sterkt bånd til moren sin, og når hennes død inntreffer må han klare seg på egen jord uten venner og familie. Han har bare seg selv. Tiden Elling har i møte blir vanskelig, og han får store problemer med å takle omverden rundt seg. For å dekke over denne ensomheten og fortvilelsen bestemmer han seg for å følge personer i naboblokka gjennom teleskop og setter seg bokstaveligtalt inn i andres privatliv. Det hele ender med at han blir innlagt på en psykiatrisk avdeling mot sin egen vilje. Livet der blir ikke så lett for Elling, og han sliter med å tilpasse seg til de nye menneskene på ”Brøynes kurssenter”. Til tross for en vanskelig start, utvikler Elling sitt fiendtlige møte med sin romkamerat, Kjell Bjarne, seg til å bli et varmt og kjærlig vennskap. De to bestemmer seg etter hver for å flytte sammen til en leilighet på Majorstua. Her må de sammen klare å tilpasse seg til samfunnet og livet i storbyen. Elling og Kjell Bjarne deler alt fra soverom til de mange psykiske problemene de begge har, som først og fremst dreier seg om angsten for møte med nye mennesker og det sosiale liv. Alle komplikasjoner de støter på i storbyen takler de sammen på en hjertelig og godsinnet måte. De er blitt blodbrødre. Hovedtemaet som bøkene belyser er ensomheten og hvordan en avviker klarer å forholde seg til samfunnet, men også lengsel etter et vennskap og anerkjennelse i det sosiale liv.


Den siste boken tar for seg Ellings videre liv når Kjell Bjarne flytter ut av leiligheten og får en samboer. Det blir tøft for Elling som har vært avhengi av Kjell Bjarne så lenge nå, og de har klart å tilpasse seg til livet i storbyen sammen. dette ender opp i et sammenbrudd, men Kjell Bjarne får han på bena igjen.


Både Elling og Kjell Bjarne har en enorm utvikling som person underveis i bøkene. To karer som ikke er vant med å omgår andre mennesker og som deler en angst for det sosiale liv og omverden rundt seg klarer etterhvert å tilpasse seg til samfunnet og dens tilværelse.

tirsdag 22. september 2009

Elling sin verden


Nå har jeg kommet i gang med lesingen til særemne. Jeg har bestemt å ta for meg Elling bøkene, og beskrive Ellings utvikling i bøkene. Elling er en veldig spesiell person som har vært sterkt knyttet til sin mor hele livet. Når moren dør får Elling en stort sammenbrudd og må legges inn på psykiatisk avdeling for å komme seg etter døsfallet. Det jeg vil jobbe med i særemne er denne personligheten Elling, og hvordan han med sosial angst klarer å tilpasse seg til omverden, og vise det som eksempel til hvordan en slik person blir framstil i litteraturen. Ved å lese alle de fire bøkene har jeg laget meg et bilde av personen Elling, og hvordan han klarer å utvikle seg som menneske fra å være et uselvstendig mennesket med sosial angst til å klare å vende seg til en normal livsførsel. Elling er alikevel Elling, og han som person blir ikke borte underveis i bøkene. Han er til stedet hele tiden og lever i sin egen lille verden der vi får høre om alt han tenker om den minste ting. Man blir glad i personen, og følger hans liv trygt og stødig gjennom de fire bøkene som tar for seg hans opphols på psykiatrisk avdeling og ikke minst hans møte med Kjell Bjarne som ender opp i et varmt og betydningsfullt vennskap.


Dette er det jeg har skrevet hittil om problemstillingen:

Ingen mennesker her i verden er like. Tvert imot. Det er heller ikke alle som er like friske som deg og meg. Noen sliter med en medfødt hjerneskade, andre har blitt lam etter en alvorlig ulykke, og enkelte er rett og slett preget av sosial angst. I Invar Ambjørsen sine romaner om personen Elling er denne ”sykdommen” et sentralt tema. Elling sin opplevelse og deltakelse i samfunnet preger bøkene, og det er akkurat denne tilpasningen jeg vil utdype meg i når jeg besvarer denne oppgaven. Spørsmål jeg skal stille meg er da: Hvordan blir en person med sosial angst fremstilt i litteraturen? hvordan utvikler personligheten Elling seg underveis i romanene? Og hva slags rolle vil en slik ”outsider” ha i forhold til dagliglivet og dens tilværelse?

tirsdag 8. september 2009

Blogging

Vi brukte blokk i første klasse som et virkemiddel til skolearbeid og lekser. Dette syntes jeg var en veldig interessant, morsom og ikke minst lærerik måte å jobbe med skolearbeid på. Så når vi skulle begynne med blogging i 3. klasse også ble jeg veldig glad. Jeg kommer til å skrive inn innlegg som først og fremst er relatert til norsk faget, men jeg kommer også til å prøve å skrive om annet som interesserer meg eller som jeg rett og slett føler må skrives ned for og deles med andre. Jeg har ikke lest så mye inne på medelevene mine sine blogger, men jeg kommer til å ville gjøre mer av det fremover i og med at det er mye man kan lære av andres meninger og relasjoner til ting. Folk utenom skolen kan godt kommentere på min blogg hvis de i det hele tatt syntes det jeg skriver er interessant, men jeg føler mer at denne bloggen er relatert til norsk faget og elevene og læreren. Fordypningsoppgaven, eller særemne, er en stor oppgave som skal leveres rett etter høstferien. Blogging kan eventuelt brukes for at jeg skal klare å sette meg inn i problemstillingen og temaet jeg skal utdype meg i, for og videre være klar for å sette meg ned å skrive oppgaven min. Jeg syntes bloggen skal være obligatorisk siden det tross alt er lesker som skal leveres der, og derfor burde den også ha noe å si for vurderingen i faget. Den burde kanskje ikke ha veldig mye å si for sluttkarakteren, men jeg syntes det kan bli satt en karakter på bloggen i slutten av året som blir tatt med i sluttvurderingen av faget, spesielt hvis du vipper mellom to karakterer.

tirsdag 1. september 2009

Eit diskriminerande samfunn


Novella Matt. 1820 tar opp eit veldig viktig og stort tema som har vore relevant i ein årrekkje. Det går på diskriminering og forskjellbehandling av menneske basert på utsjåande, i denne samanheng farge på huda. Det som hender i novella er at ein stakkars neger blir kasta ut av kyrkje fordi han ikkje er kvit. Teksta er skrivi i 1967, noko som tyder på at mykje er forandra frå den tida. Sjølv om vi fortsett har eit samfunn der diskriminering er eit relevant tema så var det mykje verre før. At ein mørkhuda person kom inn i ein kyrkje for kvite menneska var heilt absurd og uakseptabelt, derfor enda det heile også med at negeren blei dømt til døden.


Verkemidla som får teksten til å bli så rivande og hjartelaus er for eksempel dei replikkane som blir sagt i kyrkja mot den stakars negeren: ”Få han ut! Se korleis han står å stirer på oss”, Sånne som deg skulle ein binde etter bilen og trekkje gjennom søla. Se og pell deg ut før eg drar til deg”. Det at negeren ikkje seier eit einaste ord gjennom heile novella er også eit slags verkemiddel på korleis følelse negeren har ovanfor samfunnet. Eg trur han kanskje er i sjokk over måten mørkhuda blir behandla på, og at han rett og slett har blitt heilt stum av denne forskjellsbehandlinga som eksisterte i ein så sterk grad i datidas samfunn.


Ein kan lære ganske mykje av å lese denne novella. For det første så får ein eit godt innblikk i korleis samfunnet var bygd opp på den tida med omsyn til diskriminering av hudfarge. For det andre så viser novella ganske tydelig kor lite samfunnet eigentlig har forandra seg på 50 år. Som sagt så er det ikkje like ille som den gongen, men diskrimineringa er fortsett tydelig tilstede i dagens samfunn. Noen steder i verden har også ”negere” forboden tilgang, noko som er tilfellet i novella. Det er ganske sjukt å sjå kor forskjellig menneska kan bli behandla kunn på bakgrunn av hudfarge. Vi er da alle dei same inni, og kvifor skal dit utsjåande definere kven du er som person? Eg syntes det er heilt forferdelig å tenke på at verden ikkje klarar å utvikle seg såpass framover at diskriminering og forskjellsbehandling basert på hudfarge fortsett er et relevant samfunnstema.