Andungen

Andungen:

Det har alltid vært den fine andungen

Den første i rekken

Den som så overlegent på alle

Men den stygge andungen derimot

Den var bakerst i flokken

Den bare var tilstede

Den fine andungen var finest

Det var den som bestemte over alle

Det var den skulle være glad

Mens den stygge andungen var styggest

Det var den som ikke fikk vist seg

Det var den som skulle være trist

Et spebarn klarer seg ikke uten sin mor

Den fine andungen klarer seg ikke uten den stygge andungen...

Dette diktet har jeg skrevet selv. I "Andungen" prøvde jeg å formidle at alle individer her i verden, enten du er stygg eller pen, har en spesiell plass i samfunnet og vi er alle faktisk avhengig av hverandre på en eller annen måte. Ved bruk av kontraster og enkel symbolikk prøvde jeg å fortelle at den som ikke stikker seg ut fra mengden allikevel har betydning, og er viktig for menneskene rundt og verdenen den lever i. Vi er alle viktige, enten du er den stygge andungen eller den fine andungen!

Lyrisk diktning

På skolen forrige uke lærte vi om lyrisk diktning. Noe jeg alltid har syntes har hvert en spennende og interessant del av norskfaget. Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra, som refererer til strengeinstrumenter. Men i dag brukes ordet som en betegnelse på en av de tre hovedsjangrene i skjønnlitteraturen. Lyrikk er først og fremst tale om ulike lyriske tekster (poesi eller dikt). Sjangeren deles inn i tradisjonell lyrikk og moderne lyrikk: Tradisjonell lyrikk er dikt som inneholder enderim der strofene er regelmessige. Disse diktene tar ofte for seg viktige temaer som kjærlighet, lengsel og sorg. Moderne lyrikk er dikting i fri form, der du nesten helt frie tøyler. Disse diktene innholder derimot flere språklige bilder og bokstavrim. Det trenger ikke rime eller være en fast struktur. I radikale moderne dikt er språket mer oppstykker og desorientert. Det diktet jeg har presentert under er et tradisjonelt dikt. Men det er like vel ikke så typisk for denne undersjangeren. Temaet er ikke så konkret, men di kan finne det mellom linjene.

Fluen:
På verdenskartet, opphengt i min stue,
spaserer en hofferdig liten flue.


Men mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,


og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!


Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikat flueflekker.


Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømmet.


Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor - og den for liten!


Diktet er skrevet av Andre Bjerke(1918- 1985). Han var en anerkjent norsk forfatter, gjendikter og lyriker. Temaer Bjerke var kjent for å formidle i diktene sine var den savnede barndommen, humorens stilling i Norge og samfunnet og dens verdisetting. Tre vidt forskjellige temaer spør du meg. Det sist nevnte temaet vises tydelig i ”Fluen”.

Jeg valgte å skrive om dette diktet fordi jeg syntes det er et utrolig søtt og fint dikt. Jeg mener at ”Fluen” bringer et viktig budskap som er vert å ta med seg videre i livet. Diktet handler direkte om en flue som flyr på et verdenskart inni et hus. Den flyr rundt på ”landegrensene” og hopper fra land til land. Fluen vises å tro den har ”verdensherredømme” der den flyr rundt i verden som den vil. Den vet ingen ting om den virkelige verden, og hvor liten den er i forhold til resten av universet. Fluen flyr bare rundt som den vil, uten kunnskap og vite om hvor liten den egentlig er i forhold til den store verden.

Jeg tror diktet prøver å formidle at om du er liten så er det fortsatt en plass til deg i verden. Så lenge du har troen på deg selv og ikke vet hvor stor verden vises å være. Du må leve i nuet, og ikke bry deg om menneskene og verden rundt deg. Dette understreker Andre Bjerke når han skriver i diktet at fluen tror den har verdensherredømme og ikke vet hvor liten den er i forhold til verden. Jeg mener også at diktet prøver å fortelle at det på en måte er synd på de som er underforstått og ”for små”. Til tross for at andre mener du er for liten og for lite hvert her i verden, så har du en spesiell verdi du også. Når Bjerke skriver ”Den eier disse land som bedekker med riktige delikate flueflekker” tror jeg han mener at fluen tror den selv er ”bedre” enn det den egentlig er, og at den har en viktigere plass på jorda enn det den vises å ha. Men noe dikteren og sikkert mange andre stiller spørsmål ved er: hvorfor man skal bli utstøtt fra samfunnet bare fordi man er annerledes? Det skal ikke være slik at noen skal få en bedre plass i samfunnet, alle individer, både store og små, må få den respekten og den rommet de trenger på jordas mange landegrenser. Alle har en viktig plass i samfunnet, enten du er en flue eller et menneske.

"Mannen som elsket Yngve"

Mannen som elsket Yngve” er en norsk film basert på romanen som er skrevet av Tore Renberg. Boken ble gitt ut i 2003 og har solgt ca 60 000 eksemplarer til sammen i Sverige og Norge. Filmen med samme tittel ble vist på norske kinoer i midten av februar 2008. Det er noen mennesker som vil si at filmen er en slags verson av den amerikanske dramafilmen "Brokeback Mountain.”

Handlingen er lagt til 1989, da berlin muren var i ferd med å falle. I ”Mannen som elsket Yngve” møter vi Jarle Klepp. En ung gutt som er rimelig irritert over livet sitt. Dette endrer seg fullstendig når Jarle treffer Helge. Det viser seg at de har store musikalske ambisjoner sammen, og de blir begge dratt inni den samme verdenen. Livet ble plutselig bedre for Jarle, nå som han endelig har fått seg en venn. Det blir heller ikke verre da han blir sammen med den pene og populære Kathrine. Jarle og Helge starter ett band sammen, der Kathrine blir deres manager. De synger sangen ”Fitte satan”, en sang de skal framføre på en konsert. En dag så starter det en ny gutt i klassen, Yngve. Jarle sitter i klasseromet og sperrer opp øynene da den nye gutten trer inn i klasserommet. Hjertet hans begynner å slå fortere og tankene flyr helt andre steder enn på Kathrine. Nynorskleksa han har pugget blir til helt andre ord, og alt i hodet hans blir mer uklart. Det eneste han tenker på er Yngve, når han er sammen med Helge, og når han skysser Kathrine. De to guttene blir venner, og Jarle fortsetter å tenke på Yngve. Guttene innleder et slags skult forhold. Hemmelige møter med hverandre og tennistimer sammen. Men de klarer likevel å skule følelsene ovenfor hverandre. Kathrine og Helge klarer å legge merke til at noe er annerledes med Jarle, og at han oppfører seg rart ovenfor dem. Alle karakterene fortsetter allikevel å leve et ”normalt” liv videre, og later som at ingen ting har skjedd. Mot slutten av filmen holder de tre vennene konsert og synger ”Fitte Satan”, og hele framføringen går fint fram til alt ramler sammen for Yngve. Han starter å sniffe p- piller og oppføre seg helt merkelig. Det hele tar en overraskende ending da Yngve setter på en sang Jarle har gitt til han. Jarle reagerer raskt og kaster seg over Yngve og skriker til han ”prøver du og ødelegge livet mitt” og ”er du homo? Er du homo?”. Yngve løper av gårde og stopper når han kommer til en bro. Der vurderer han å hoppe. Han kommer på sykehus, og Jarle er helt fortvilet over hva han har stelt i stand. Filmen ender med at forholdet mellom Kathrine og Jarle tar slutt, og Jarle besøker Yngve på sykehuset. De kysser og klarer endelig å vise sine følelser ovenfor hverandre.

Jeg syntes at skuespiller presentasjonene i "Mannen som elsket Yngve" er svært gode. De lever seg inn i rollene sine, og vi som seere blir dratt innni deres verden. Vi blir dratt inn i den håpløse og frustrerte tilværelsen til Jarle, og den kjærlighetsfulle verdene til kjæresten Kathrine. Skuespillerne lever seg inn i sin egen karakter, og de mange betroende scenen gjør at filmen blir helt fantastisk og se på. Filmen innholder noen svært intime og følsesladde scener, som fører til at vi blir fullt konsentrert under framvisningen av filmen. Andre ting som gjorde at jeg levde meg inn i alle de ulike karakterenes verden var alt fra de umoderene klærene deres og den dystre med oppkvikkende musikkene til måten ungdommene pratet med hverandre på. Det var tydelig at disse ungdommene var fra 80- tallet, og at handlingen var lagt til en annen tid en 2000- tallet. Jeg hadde egentlig ganske høye forventinger til filmen fra før, og jeg hadde håpet at filmen framviste handlingen i boken på en god måte. Det syntes jeg så absolutt at filmen gjorde, og forventingene mine ble helt klart innfridd.

Jeg likte denne filmen veldig godt. Den bringer mange viktige budskaper som er nyttig og lærerike for alle. Jeg legger spesielt merke til er alle de ulike forholdene seerne blir introdusert for. Vi møter forholdet mellom Yngve og foreldrene, forholdet mellom bestevennen Helge, Kjæresten Kathrine, og den nye gutten ”Yngve”. Og videre ser vi hvordan alle disse ulike forholdene utvikler seg. Temaet i filmen vil jeg si er kjærlighet. Ikke bare kjærlighet mellom en mann og en kvinne. Men kjærlighet mellom samme kjønn, kjærlighet knyttet opp til foreldre, til venner og andre personer. Dette temaet gjennlyses i de fleste hendelsene i filmene. Som når Jarle og kjæresten Kathrine kysser og koser med hverandre, eller når Yngve er "skjult" håpløst forelsket i Jarle Klepp. Men med kjærlighet hører også mange andre temaer med, som vennskap, svik, opprør og anger. Den mest gjennomgående temaet er alikevel kjærlightens påfunn og alt den kan føre med seg av glede, men også svik og opprør. Filmen viser svært intime og følsesfortettede scener. Det tror jeg er for å få seeren til å leve seg mer inn i filmen, og for å vise kjærligheten og dens ekstreme følger, som svik og bedrag på en bedre måte enn hvis filmen ikke hadde innholdt det.

Filmen viser hvordan et tenåringsliv kan forekomme, og alle de forvirrete tankene en hver ungdom opplever i tenårene. Det er nok mange som føler det samme som Jarle, selv om man kanskje fortrenger de tilfordel for det som er ”normalt”. Man vil gjerne være normal i ungdomstiden og ikke bli sett annerledes på en alle andre. Selv om du kanskje mener og føler noe helt annet. Og kanskje gjemmer du bort den virkelige deg i en slags ubevist tilstand. Dette viser ”Mannen som elsker Yngve” at er tilfelle i ungdomstiden, og det syntes jeg filmen gjør på en glimrende måte. Jeg vil appsolutt andbefale filmen. Ikke bare forde den er følsesladet, dyp og innholdsrikt. Men også fordi den er fullpakket med masse humor, latter og tårer. Den fordyper seg i kjærligheten og dens påvirkning på et vanlig ungdomsliv, og tåpelighetene det fører med seg. Hvis du er glad i dype og følsesladde filmer vil jeg så absolutt andbefale denne filmen til deg. "Mannen som elsket Yngve" er i hvertfall en film jeg alldri kommer til å glemme, og en film jeg vil ta med meg videre i livet.

Sandvika revyen var på langt nær en fiasko!

Forrige søndag så jeg sandvika revyen. Dette var en historisk begivenhet, ettersom revyen er Sandvika videregåendes aller første revy. Og spenningen blant tilskuerne i salen var høy. Ville skuespillerne, danserne, bandet og sangerne innfrie våre forhåpninger og forventninger? Eller ville det bli en eneste stor fiasko? Som tittelen for revyen sier: ”Oppskrift på fiasko”.

Det hele startet med at Jesus, Buddha og Gud var blitt lei av å spille golf, som er det eneste de har bedrevet de siste hundre årene. Og nå er de på jakt etter en ny hobby. Etter mye diskusjon frem og tilbake finner de ut at de skal inngå et veddemål: De skal lage mennesker på jorda, og vår oppstandelse er preket av deres konkurranse om å få flest mennesker på sin side. Denne sketsjen er en inntro til selve revyen, som går ut på alle de rare tingene vi mennesker gjør i hverdagen. De fleste numrene som følger denne åpne startet innfrir konseptet ved revyen. Men det er også noen sketsjer som ikke fungerer på en like bra måte, og det er noen sketsjer jeg ikke skjønner hvorfor er med i det hele tatt. Som det nummeret der en skueapiller synger om livet, og at tiden går forbi mens hun står å venter på bussen. 1 akt fikk slakt av aftenposten. Der de uttalte at revyen var på god vei mot en fiasko helt fram til den reddende andre akten. Budstikka kommenterte også at revyen var best i andre omgang. Denne uttalelsen er jeg derimot uenig i. Jeg mener at første akt var veldig morsom, og på langt nær en katastrofe. Andre akt var heller ikke noen skuffelse, men jeg syntes den besto av noen unødvendige numre.

Det var spesielt noen nummerer jeg husker godt. Den hotelsæsar gale jenta som blir helt overlykkelig når hun møtte den ukjente hotelsæsar pikkoloen ga meg en god latter. Og den lille søte jenta som hadde vært på utflukt i søsterens soverom med kjæresten, var også en av de morsomste episodene i hele revyen. Der hun sto med en betroende babystemme og pratet i vei om den lange ormen og den syke søsteren hennes. Det var også mange andre gøyale sketsjer i første akt. Blant annet jenta som var hos gynekologen imens flere mannelige og kvinnelige leger kom inn i rommet mens hun lå der sprikende med bena. Og reklamen for ”Zon”, der forskjellige identiteter fortalte om hvorfor ”Zon” er bra for kroppen.

Når revyen går over i andre akt ble jeg litt skuffet. Ikke fordi skuespiller presentasjonene var dårlige, men mye fordi jeg savnet dans og sang. Det ble litt for mye skuespill. Men når publikum ble vekket opp av en mørk scene og ”dansende” lommelukter ble spenningen og intensiteten høy i salen. Etterfulgt av et spennende og overbevisende dansenummer. Det kom også morsomme og fargerike nummere senere i revyen. Men jeg mener således at det ble litt får lang ventetid mellom de gode poengene, og dette trekker ned spenningen i forestillingen. De tar med unødvendige sketsjer, og noen sangnummere blir litt for kjedelige i lengden. De kunne godt ha fjernet episoden der det ble presenterer en kjedelig sang som handlet om en rar familie med en far som sov i doen. Men jeg lo derimor veldig mye av det geniale nummeret ”De gamle er elds”, der gamlingene på gamlehjemmet leker gjengkrig på romet, mens den danske sykepleieren kommer inn for å fortelle at de må stoppe å leke. Dette gjør de på en veldig morsom måte, og jeg ler spesielt av de ulike ansiktsuttrykkene skuespillerne bærer. Vi må heller ikke glemme de bra dansernumrene og det flinke bannet. Det er lett og glemme de, spesielt bandet, ettersom skuespillerne er i sentrum. Jeg syntes danserne gjør mange glimrende numre og de setter revyen i et bedre lys.

Revyen tar et spennende og originalt vendepunkt, og alle som har bidratt på scenen kommer frem og gjør sitt siste bidrag foran publikum. Danserne, skuespillerne og sangerne står på siden og klapper i hendene, mens den mannelige danseren gjør sine unike dansertrinn og spretter opp i været. Skuespillerne tar forvell med publikum, og salen svarer med klapp i hendene. Alle er fornøyde med en strålende forestilling!