onsdag 16. april 2008

Et dukkehjem- en samfunsdebatt!

For en stund siden så jeg filmen ”Et dukkehjem”. Jeg skjønte med en gang ikke temaet i filmen, men dette kom tydelige frem etter at jeg leste deler av skuespillet. I dette innlegget har jeg tenkt til å snakke om ”Et dukkehjem”, og hvorvidt stykket har en sammenheng med samfunnsforhold i dag og for 20 år siden.

Et dukkehjem ble skrevet i kvinnesakskampanjens tid, en tid der samfunnsdebatten ble sett i sammenheng med problemene bak det perfekte borgerskapet. I stykket møter vi Nora og Helmer som lever et middelklasses liv med hus og barn. Men bak alle skjulte vegger viser det seg at forholdet deres ikke er så fantastisk som man skulle tro. De hadde store økonomiske problemer for en tid til bake, men de løste seg da Helmer fikk ny jobb. Helmer ble også døds syk når den økonomiske krisen fant sted, og Nora tok seg den fihet tilå forfalske et brev for å få Helmer på rett skjørt igjen. Dette gjorde altså Nora for kjærligheten, og ikke får å være sleip og lur. Men Hun holder det i midlertidig skjult for sin mann. Å ha en kone som har forfalsket et brev hadde jo tatt bort all stoltheten! Og i tillegg vet hun at han er imot lån. Å ta opp lån er å leve et liv på gjeld, og det er ikke en familie samfunnet ville ha akseptert. Krogstad, en gammel foretnings venn av Helmer for greie på brevet, og bestemmer seg for å ta hevn med å sende det til Helmer. Helmer mottar brevet med en meget sterk reaksjon, akkurat som forventet fra Noras side. Tanken på den perfekte konen hans som en forbryter er skremmende. Og hva med rykte hans nå? Hva vil samfunnet tenke og tro om dem? Han tenker selvfølgelig ikke på hvorfor Nora gjorde dette. En liten stund senere mottar Helmer et til brev fra Krogstad, der det står at han trekker alt tilbake. Og da bare roper Helmer ut ”Vi er frie Nora, vi er frie”.

Med en gang Nora hører Helmers reaksjon går det noe opp får henne: hun har levd hele sitt liv i skyggen av sin man, blitt lekt med som en nikkedukke, og bare levd på Helmers betingelser og hans perfekte liv. Hun sier i slutten av stykke ”Jeg må kaste maskeradedrakten”, der hun prøver å uttrykk at hun ikke lenger gidder å leve i et dukkehus og i det perfekte borgerskapet, nå skal hun bli et selvstendig menneske. Hun har levd et liv som samfunnet ønsker, od tatt til side hennes egne ønsker og behov. Nora har heller aldri opplevd ”det vidunderligste”, som hun kaller det selv. At samlivet deres skulle bli et ekteskap. De har aldri kranglet eller tatt opp problemer hjemme, men Nora har bare vært Helmers lille lærkefugl, som har sittet på en gren og sunget de sangene han ville høre. Det ender med at Nora forlater Helmer og barna. Hun mener at hvis hun ikke drar ut for å finne seg selv, vil også barna hennes leve i et dukkehjem. Helmer prøver alt han kan for å ikke ødelegge sitt eget rykte enda mer, men å få henne til å snu er vist helt umulig. Nå som Nora endelig har funnet ut at livet hennes har vært en reneste dukkestue, kan ingen stoppe henne på hennes nye vei. Det Ibsen prøver å fortelle oss i dette stykket er at du ikke bare skal følge samfunnets kriterier, men følge deg selv og din egen vei. Enkeltmennesker har rett til å være seg selv, uavhengig av samfunnets forventninger og fordommer.

Et dukkehjem handler om det perfekte samfunn og tar mye for seg samfunnsforholdene på den tiden (1879). Men stykket bringer også et viktig budskap som er samfunnsrealisert og aktuelt den dag i dag. Hovedpersonen Nora gjennomgår en stor utvikling. Hun går fra å være en nikkedukke til et å bli et selvstendig menneske!