Sandvika revyen var på langt nær en fiasko!

Forrige søndag så jeg sandvika revyen. Dette var en historisk begivenhet, ettersom revyen er Sandvika videregåendes aller første revy. Og spenningen blant tilskuerne i salen var høy. Ville skuespillerne, danserne, bandet og sangerne innfrie våre forhåpninger og forventninger? Eller ville det bli en eneste stor fiasko? Som tittelen for revyen sier: ”Oppskrift på fiasko”.

Det hele startet med at Jesus, Buddha og Gud var blitt lei av å spille golf, som er det eneste de har bedrevet de siste hundre årene. Og nå er de på jakt etter en ny hobby. Etter mye diskusjon frem og tilbake finner de ut at de skal inngå et veddemål: De skal lage mennesker på jorda, og vår oppstandelse er preket av deres konkurranse om å få flest mennesker på sin side. Denne sketsjen er en inntro til selve revyen, som går ut på alle de rare tingene vi mennesker gjør i hverdagen. De fleste numrene som følger denne åpne startet innfrir konseptet ved revyen. Men det er også noen sketsjer som ikke fungerer på en like bra måte, og det er noen sketsjer jeg ikke skjønner hvorfor er med i det hele tatt. Som det nummeret der en skueapiller synger om livet, og at tiden går forbi mens hun står å venter på bussen. 1 akt fikk slakt av aftenposten. Der de uttalte at revyen var på god vei mot en fiasko helt fram til den reddende andre akten. Budstikka kommenterte også at revyen var best i andre omgang. Denne uttalelsen er jeg derimot uenig i. Jeg mener at første akt var veldig morsom, og på langt nær en katastrofe. Andre akt var heller ikke noen skuffelse, men jeg syntes den besto av noen unødvendige numre.

Det var spesielt noen nummerer jeg husker godt. Den hotelsæsar gale jenta som blir helt overlykkelig når hun møtte den ukjente hotelsæsar pikkoloen ga meg en god latter. Og den lille søte jenta som hadde vært på utflukt i søsterens soverom med kjæresten, var også en av de morsomste episodene i hele revyen. Der hun sto med en betroende babystemme og pratet i vei om den lange ormen og den syke søsteren hennes. Det var også mange andre gøyale sketsjer i første akt. Blant annet jenta som var hos gynekologen imens flere mannelige og kvinnelige leger kom inn i rommet mens hun lå der sprikende med bena. Og reklamen for ”Zon”, der forskjellige identiteter fortalte om hvorfor ”Zon” er bra for kroppen.

Når revyen går over i andre akt ble jeg litt skuffet. Ikke fordi skuespiller presentasjonene var dårlige, men mye fordi jeg savnet dans og sang. Det ble litt for mye skuespill. Men når publikum ble vekket opp av en mørk scene og ”dansende” lommelukter ble spenningen og intensiteten høy i salen. Etterfulgt av et spennende og overbevisende dansenummer. Det kom også morsomme og fargerike nummere senere i revyen. Men jeg mener således at det ble litt får lang ventetid mellom de gode poengene, og dette trekker ned spenningen i forestillingen. De tar med unødvendige sketsjer, og noen sangnummere blir litt for kjedelige i lengden. De kunne godt ha fjernet episoden der det ble presenterer en kjedelig sang som handlet om en rar familie med en far som sov i doen. Men jeg lo derimor veldig mye av det geniale nummeret ”De gamle er elds”, der gamlingene på gamlehjemmet leker gjengkrig på romet, mens den danske sykepleieren kommer inn for å fortelle at de må stoppe å leke. Dette gjør de på en veldig morsom måte, og jeg ler spesielt av de ulike ansiktsuttrykkene skuespillerne bærer. Vi må heller ikke glemme de bra dansernumrene og det flinke bannet. Det er lett og glemme de, spesielt bandet, ettersom skuespillerne er i sentrum. Jeg syntes danserne gjør mange glimrende numre og de setter revyen i et bedre lys.

Revyen tar et spennende og originalt vendepunkt, og alle som har bidratt på scenen kommer frem og gjør sitt siste bidrag foran publikum. Danserne, skuespillerne og sangerne står på siden og klapper i hendene, mens den mannelige danseren gjør sine unike dansertrinn og spretter opp i været. Skuespillerne tar forvell med publikum, og salen svarer med klapp i hendene. Alle er fornøyde med en strålende forestilling!