Lyrisk diktning

På skolen forrige uke lærte vi om lyrisk diktning. Noe jeg alltid har syntes har hvert en spennende og interessant del av norskfaget. Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra, som refererer til strengeinstrumenter. Men i dag brukes ordet som en betegnelse på en av de tre hovedsjangrene i skjønnlitteraturen. Lyrikk er først og fremst tale om ulike lyriske tekster (poesi eller dikt). Sjangeren deles inn i tradisjonell lyrikk og moderne lyrikk: Tradisjonell lyrikk er dikt som inneholder enderim der strofene er regelmessige. Disse diktene tar ofte for seg viktige temaer som kjærlighet, lengsel og sorg. Moderne lyrikk er dikting i fri form, der du nesten helt frie tøyler. Disse diktene innholder derimot flere språklige bilder og bokstavrim. Det trenger ikke rime eller være en fast struktur. I radikale moderne dikt er språket mer oppstykker og desorientert. Det diktet jeg har presentert under er et tradisjonelt dikt. Men det er like vel ikke så typisk for denne undersjangeren. Temaet er ikke så konkret, men di kan finne det mellom linjene.

Fluen:
På verdenskartet, opphengt i min stue,
spaserer en hofferdig liten flue.


Men mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,


og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!


Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikat flueflekker.


Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømmet.


Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor - og den for liten!


Diktet er skrevet av Andre Bjerke(1918- 1985). Han var en anerkjent norsk forfatter, gjendikter og lyriker. Temaer Bjerke var kjent for å formidle i diktene sine var den savnede barndommen, humorens stilling i Norge og samfunnet og dens verdisetting. Tre vidt forskjellige temaer spør du meg. Det sist nevnte temaet vises tydelig i ”Fluen”.

Jeg valgte å skrive om dette diktet fordi jeg syntes det er et utrolig søtt og fint dikt. Jeg mener at ”Fluen” bringer et viktig budskap som er vert å ta med seg videre i livet. Diktet handler direkte om en flue som flyr på et verdenskart inni et hus. Den flyr rundt på ”landegrensene” og hopper fra land til land. Fluen vises å tro den har ”verdensherredømme” der den flyr rundt i verden som den vil. Den vet ingen ting om den virkelige verden, og hvor liten den er i forhold til resten av universet. Fluen flyr bare rundt som den vil, uten kunnskap og vite om hvor liten den egentlig er i forhold til den store verden.

Jeg tror diktet prøver å formidle at om du er liten så er det fortsatt en plass til deg i verden. Så lenge du har troen på deg selv og ikke vet hvor stor verden vises å være. Du må leve i nuet, og ikke bry deg om menneskene og verden rundt deg. Dette understreker Andre Bjerke når han skriver i diktet at fluen tror den har verdensherredømme og ikke vet hvor liten den er i forhold til verden. Jeg mener også at diktet prøver å fortelle at det på en måte er synd på de som er underforstått og ”for små”. Til tross for at andre mener du er for liten og for lite hvert her i verden, så har du en spesiell verdi du også. Når Bjerke skriver ”Den eier disse land som bedekker med riktige delikate flueflekker” tror jeg han mener at fluen tror den selv er ”bedre” enn det den egentlig er, og at den har en viktigere plass på jorda enn det den vises å ha. Men noe dikteren og sikkert mange andre stiller spørsmål ved er: hvorfor man skal bli utstøtt fra samfunnet bare fordi man er annerledes? Det skal ikke være slik at noen skal få en bedre plass i samfunnet, alle individer, både store og små, må få den respekten og den rommet de trenger på jordas mange landegrenser. Alle har en viktig plass i samfunnet, enten du er en flue eller et menneske.