mandag 31. mars 2008

Andungen


Andungen:
Det har alltid vært den fine andungen
Den første i rekken
Den som så overlegent på alle
Men den stygge andungen derimot
Den var bakerst i flokken
Den bare var tilstede

Den fine andungen var finest
Det var den som bestemte over alle
Det var den skulle være glad

Mens den stygge andungen var styggest
Det var den som ikke fikk vist seg
Det var den som skulle være trist

Et spebarn klarer seg ikke uten sin mor
Den fine andungen klarer seg ikke uten den stygge andungen...

Dette diktet har jeg skrevet selv. I "Andungen" prøvde jeg å formidle at alle individer her i verden, enten du er stygg eller pen, har en spesiell plass i samfunnet og vi er alle faktisk avhengig av hverandre på en eller annen måte. Ved bruk av kontraster og enkel symbolikk prøvde jeg å fortelle at den som ikke stikker seg ut fra mengden allikevel har betydning, og er viktig for menneskene rundt og verdenen den lever i. Vi er alle viktige, enten du er den stygge andungen eller den fine andungen!

1 kommentar:

LK sa...

Dette var flott, Marie! Så hyggelig å lese dikt dere har skrevet selv!