Miemor sin verden

Nå har jeg blogget i et halvt år, og under denne perioden har jeg lært mye. Jeg har ikke bare lært å legge inn innlegg og bilder, men også hvor spennende og interresant det er å ha en egen blogg. Man kan legge inn inlegg og andre ting som man mener passer til bloggen sin. Det er det jeg har prøvd å gjøre hele veien. Vi har jo hatt lekser som jeg har hatt nøtt til å gjøre, men jeg har også lagt ut annet som har interresert meg eller som har påvirket meg på et vis. Mange av innleggene jeg har lagt ut på bloggen min har vært preget av mine meninger om ting, og jeg har dermed prøvd å vise min personligmening med emnene og temaene jeg har tatt opp. Det har jeg gjort for å forhindre at innleggene skulle bli nøytrale og kjedelige, uten meninger og påstander. I stedenfor får innleggene et mer særeget preg som viser et glimt av "miemor" hvia du leser mellom linjene.

Jeg håper at det jeg har skrevet på bloggen min fenger interesse hos noen, og at den kan betraktes som inholdsrik og underholdene. Blogging er i hvertfll noe jeg kommer til å fortsette med i framtiden, uansett om det er lekse eller ikke. Jeg mener at blogging er utrolig lærerikt for både den soms krive rog den som leser og betrakter. Da får andre mennesker gleden av å bli oppdatert om ting som blir skrevet på bloggen hvis det ønskes. Jeg har absolutt fått et positivt intrykk av blogging, og håper indelig at bloggen min kommer til å videreutvikle seg!

Nå tar jeg en velfortent sommerferie, håper vi sees snart:)

"Engel" av Anne grete Hollup

Jeg har lest "Engel" av Anne Grete Hollup. Siden boken er på nynorsk har jeg tenkt til å reflektere rundt bokens tema og handling på nynorsk:

Engler er ein trist og vakker bok. Boken handler om ei fjorten år gammal jente, Vivi, som kjempar mot kreft. Reaksjonen hennar utviklar seg frå vantru, gjennom redsel, smerte og håp, til sinne. Vivi hadde akkurat flytta inn til byen, og alt var heilt nytt for henne. Menneska oppførte seg annleis og behandla henne på eit vis ho ikkje vae vant med. På den nye skulen hadde ho ingen venner, og mora var den einaste ho kunne prate med. Mora sat i ein liten verkstad heile dagen og forma skulpturar.

Vivi hadde heile livet vore sjukeleg opptatt av sjukdomar. Hadde ho vond i magen, var det streptokokkar, og kjende ho smerter i halsen, var det Borrelia. Ho slo opp i det medisinske leksikonet for å finne ut meir om sjukdomane, og nokon gonger gjekk Vivi så langt at ho ringde sjukehuset. Vivi blei plutselig sjuk, og det vardte i fleire dager. Foreldra hennar bestemte seg for å ta med Vivi til legen. Legen fann ikkje ut noko med eing gong, men han fann etter hvert ein merkeleg klump på baksida av låret hennar. Ho fekk beskjed om å dra heim og vente på svar frå legen. Ein dag ho kom heim frå pianoundervisinga, sat heile familien samlarundt kjøkkenbordet. Ho fekk vite at ho skulle legegs inn på Ullevål sjukehus. Legeb hadde funne noko.

Vivi blei sendt til ein avdeling der det berre var små barn uten hår på hovudet. Sjukepleiaren; Camilla, fortalde Vivi noko som skremde henne. Ho hadde fått kreft... Det var nokkon skumle celler i kroppen hennar, som stal mat og luft frå dei friske cellene. Sjølv om Viba alltid hadde trudde ho var sjuk, nekta ho å tru at ho hadde fått kreft. Vivi blei på sjukehuset i fleire veker. Leger kom og gjekk, satte sprøytar, behandla henne med cellegift og andre medisinar. Etterkvart utvikla Vivi eit ekte venskap med ein gut som heitte Jakob. Det støtta og oppmuntra kvarandre. Ho fekk også mykje godleik frå foreldra sine, det var like merka av sjukdomen som Vivi.

Sjølv om håpet til Vivi aldri blei borte, så heldt det ikkje. Det friske cellene klarte ikkje å vinne kampen mot kreftcellene. Livet til Vivi slutta tidleg, alt for tidleg. Ho kjempa til det siste, men klarte ikkje meir.

De modne krever luksus!

I går leste jeg en artikkel om en brillekampanje som var frontet av en eldre dame. Artikkelen så det som positivt at en vakker eldre kvinne endelig skulle fronte en kampanje for briller.

I de siste årene har nesten alle kampanjer blitt frontet av yngre damer eller jenter til tross for at det faktisk er like mange eldre som kjøper produktene. Dette mener mange er feil, og det er jeg forsovet enig i. Vi må jo ha en ”likestilling” mellom aldrene, og både unge og eldre representanter syntes jeg skal være en del av moteverdenen, kunsten, kulturen, nettet osv. Hvor ofte ser vi en modell i størrelse 40, eller en motekampanje frontet av en eldre kvinne? Jeg syntes det er deilig å se noe annet enn unge, syltynne jenter rundt om kring på busser, på plakater, i blader osv. Jeg har aldri skjønt det der med at syltynne jenter selger produkter bedre enn vakre, eldre damer. Vi ser en stor overlegenhet av unge jenter, men en eldre dame som fronter en brillekampanje er jo en god start. Vi får bare håpe det vil utvikle seg videre i en positiv retning, og at vi kommer til å se damer/ jenter i alle aldre og størrelser i tiden fremover.

Hele denne likestillingen mellom eldre og unge mennesker viser igjen at samfunnet er humant og sivilisert, og at det er en likhet, samt rettferdighet mellom det voksne mennesket og det unge menneske i fellesrom. Det er viktig at samfunnet og verden er stålte av mennesker i alle aldere, og at også eldre mennesker skal være en del av den ytre skjønnheten som vises rundt om kring. Det er jo ikke bare unge, tynne jenter som kjøper produkter som blir reklamert for, men like mye modne kvinner i 50- årene og eldre. Modne kvinner krever like mye luksus som yngre kvinner. Det er like viktig å ha eldre representanter som yngre representanter akkurat som samfunnet må ta plass til både kvinnen og mannen. Jeg syntes det er viktig at gater, arbeidsplasser, festsaler, kjøpesentre, busser osv er bestående av mennesker i alle aldre.

Reklame

Hva er en rekalme:
En reklame defineres som kunngjøring, som menes at den skal fenge din oppmerksomhet gjennom å salg av varer, foretning, sted, holdning osv. Ordet kommer fra latin (reclamare), og betyr å skrike ut. Målet med en reklame er å påvirke mottakeren til å kjøpe
Reklamespråket er først og fremst appellativt, det vil si at de bruker ord og begreper som skal få deg til å kjøpe varen. Det er for eksempel direkte henvendelser til mottakeren gjennom personlig pronomen ”Du vil oppnå en friskere hud…”. Eller uttrykk med imperativer, ”Løp å kjøp”. Ordene som er brukt er ofte plussord, som veldig, kjempebra, behagelig og billig. Gjentakelser er det viktigste virkemiddelet i reklamer, der språket ofte kjennetegnes som repeterende. Argumentasjonen i reklamer deles inn i: åpen og skjult. Skjult argumentasjon er indirekte, det vil si at argumentasjonen ligger mer skjult til og er vanskelig å bevises. Skjult argumentasjon finner du hvis du leser mellom linjene, det er den tanken du sitter igjen med, men som ikke er beskrevet gjennom direkte ord.

"Ærligtalt"- Nettcome:
Jeg har tatt for meg reklamene for nettcome, med slagordet ”Ærligtalt”. I en av reklamene møter vi en mor og en datter som prater med hverandre på telefonen. Datteren ringer for å spørre om hun kan sove hos venninnen sin, men egentlig skal hun være hos kjæresten. I reklamen sier begge personene det de sannsynligvis ville sagt i en slik situasjon, men det kommer også fra det de egentlig mener å si. I reklamefilmene blir både tanker og ”det man burde si” framvist i samtaler mellom personene.

Hvor ble reklamen presentert?
Reklamen blir presentert som en kortfilm på TV, aviser, blader og radio. Men filmene jeg skal snakke om blir hovedsakelig vist på TV.
Hvem er mottaker eller målgruppe?
Det er meningen at denne reklamen skal bringes ut til folk i alle aldere. Det er derfor hver reklamefilm handler enten om forholdet mellom mor og datter, stefar og stesønn, kone og mann osv. Reklamene går på en måte ut på utfordringer alle mennesker møter i hverdagslivet, og målgruppen er derfor mennesker som snakker i telefon.
Hva er hensikten med reklamen?
Reklamen går ut på at man som oftest ikke sier det man mener i utfordringer man møter på i hverdagen, enten man snakker med datter, mann, mor, venn eller bestemor. Reklamen viser gjennom telefonsamtaler at man kan si det man egentlig mener i situasjoner man kanskje hadde funnet på noe får å få ting til å gå lettere. Og via å snakke i billig telefon får du muligheten til å bruke den tiden du trenger til å få sagt det du mener, istedenfor å si ting bare fordi den andre parten ønsker at du skal si det. Hensikten med reklamen er at du skal kjøpe nettcome abonnement, og ha en mye lettere hverdag. Med ingen bekymringer når du prater i telefon.
Hvilken virking har reklamen?
Reklamen fenget hvert fall veldig min interesse. Det tror jeg muligens er fordi det blir sagt ting som man ikke pleier å si i slike situasjoner. Det er morsomt og underholdene å se hvor mye mennesker egentlig lyver, og spesielt for lett det er å si ting som er mest behagelig for en selv og for den andre. Virkningen er også at man skal bli fristet til å kjøpe nettcome abonnementet.
Hvilke språklige virkemidler brukes?
Det brukes egentlig språklige virkemidler gjennom hele reklamen. At man sier noe og mener noe annet er et språklig bilde i seg selv. Det prøver å forklare at man lett pakker sannheten inn i noe som er mer fristende å utbringe. Reklamen er et språklig bilde på at billig telefonsamtaler fører til at du får sagt akkurat det du mener, uten å ha hastverk til å si noe annet.
Min vurdering?
Jeg syntes dette er en utrolig bra reklamefilm. Den er underholdene og morsom, men den bringer også et viktig budskap. Filmen er om utfordringer vi møter i hverdagen som vanligvis er vanskelig å løse. Denne reklamefilmen viser på en glimrende måte hvordan du kan gå i møte med utfordringer, der billig telefon er kilden i dette tilfellet!

Et dukkehjem- en samfunsdebatt!

For en stund siden så jeg filmen ”Et dukkehjem”. Jeg skjønte med en gang ikke temaet i filmen, men dette kom tydelige frem etter at jeg leste deler av skuespillet. I dette innlegget har jeg tenkt til å snakke om ”Et dukkehjem”, og hvorvidt stykket har en sammenheng med samfunnsforhold i dag og for 20 år siden.

Et dukkehjem ble skrevet i kvinnesakskampanjens tid, en tid der samfunnsdebatten ble sett i sammenheng med problemene bak det perfekte borgerskapet. I stykket møter vi Nora og Helmer som lever et middelklasses liv med hus og barn. Men bak alle skjulte vegger viser det seg at forholdet deres ikke er så fantastisk som man skulle tro. De hadde store økonomiske problemer for en tid til bake, men de løste seg da Helmer fikk ny jobb. Helmer ble også døds syk når den økonomiske krisen fant sted, og Nora tok seg den fihet tilå forfalske et brev for å få Helmer på rett skjørt igjen. Dette gjorde altså Nora for kjærligheten, og ikke får å være sleip og lur. Men Hun holder det i midlertidig skjult for sin mann. Å ha en kone som har forfalsket et brev hadde jo tatt bort all stoltheten! Og i tillegg vet hun at han er imot lån. Å ta opp lån er å leve et liv på gjeld, og det er ikke en familie samfunnet ville ha akseptert. Krogstad, en gammel foretnings venn av Helmer for greie på brevet, og bestemmer seg for å ta hevn med å sende det til Helmer. Helmer mottar brevet med en meget sterk reaksjon, akkurat som forventet fra Noras side. Tanken på den perfekte konen hans som en forbryter er skremmende. Og hva med rykte hans nå? Hva vil samfunnet tenke og tro om dem? Han tenker selvfølgelig ikke på hvorfor Nora gjorde dette. En liten stund senere mottar Helmer et til brev fra Krogstad, der det står at han trekker alt tilbake. Og da bare roper Helmer ut ”Vi er frie Nora, vi er frie”.

Med en gang Nora hører Helmers reaksjon går det noe opp får henne: hun har levd hele sitt liv i skyggen av sin man, blitt lekt med som en nikkedukke, og bare levd på Helmers betingelser og hans perfekte liv. Hun sier i slutten av stykke ”Jeg må kaste maskeradedrakten”, der hun prøver å uttrykk at hun ikke lenger gidder å leve i et dukkehus og i det perfekte borgerskapet, nå skal hun bli et selvstendig menneske. Hun har levd et liv som samfunnet ønsker, od tatt til side hennes egne ønsker og behov. Nora har heller aldri opplevd ”det vidunderligste”, som hun kaller det selv. At samlivet deres skulle bli et ekteskap. De har aldri kranglet eller tatt opp problemer hjemme, men Nora har bare vært Helmers lille lærkefugl, som har sittet på en gren og sunget de sangene han ville høre. Det ender med at Nora forlater Helmer og barna. Hun mener at hvis hun ikke drar ut for å finne seg selv, vil også barna hennes leve i et dukkehjem. Helmer prøver alt han kan for å ikke ødelegge sitt eget rykte enda mer, men å få henne til å snu er vist helt umulig. Nå som Nora endelig har funnet ut at livet hennes har vært en reneste dukkestue, kan ingen stoppe henne på hennes nye vei. Det Ibsen prøver å fortelle oss i dette stykket er at du ikke bare skal følge samfunnets kriterier, men følge deg selv og din egen vei. Enkeltmennesker har rett til å være seg selv, uavhengig av samfunnets forventninger og fordommer.

Et dukkehjem handler om det perfekte samfunn og tar mye for seg samfunnsforholdene på den tiden (1879). Men stykket bringer også et viktig budskap som er samfunnsrealisert og aktuelt den dag i dag. Hovedpersonen Nora gjennomgår en stor utvikling. Hun går fra å være en nikkedukke til et å bli et selvstendig menneske!

Andungen

Andungen:

Det har alltid vært den fine andungen

Den første i rekken

Den som så overlegent på alle

Men den stygge andungen derimot

Den var bakerst i flokken

Den bare var tilstede

Den fine andungen var finest

Det var den som bestemte over alle

Det var den skulle være glad

Mens den stygge andungen var styggest

Det var den som ikke fikk vist seg

Det var den som skulle være trist

Et spebarn klarer seg ikke uten sin mor

Den fine andungen klarer seg ikke uten den stygge andungen...

Dette diktet har jeg skrevet selv. I "Andungen" prøvde jeg å formidle at alle individer her i verden, enten du er stygg eller pen, har en spesiell plass i samfunnet og vi er alle faktisk avhengig av hverandre på en eller annen måte. Ved bruk av kontraster og enkel symbolikk prøvde jeg å fortelle at den som ikke stikker seg ut fra mengden allikevel har betydning, og er viktig for menneskene rundt og verdenen den lever i. Vi er alle viktige, enten du er den stygge andungen eller den fine andungen!

Lyrisk diktning

På skolen forrige uke lærte vi om lyrisk diktning. Noe jeg alltid har syntes har hvert en spennende og interessant del av norskfaget. Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra, som refererer til strengeinstrumenter. Men i dag brukes ordet som en betegnelse på en av de tre hovedsjangrene i skjønnlitteraturen. Lyrikk er først og fremst tale om ulike lyriske tekster (poesi eller dikt). Sjangeren deles inn i tradisjonell lyrikk og moderne lyrikk: Tradisjonell lyrikk er dikt som inneholder enderim der strofene er regelmessige. Disse diktene tar ofte for seg viktige temaer som kjærlighet, lengsel og sorg. Moderne lyrikk er dikting i fri form, der du nesten helt frie tøyler. Disse diktene innholder derimot flere språklige bilder og bokstavrim. Det trenger ikke rime eller være en fast struktur. I radikale moderne dikt er språket mer oppstykker og desorientert. Det diktet jeg har presentert under er et tradisjonelt dikt. Men det er like vel ikke så typisk for denne undersjangeren. Temaet er ikke så konkret, men di kan finne det mellom linjene.

Fluen:
På verdenskartet, opphengt i min stue,
spaserer en hofferdig liten flue.


Men mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,


og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!


Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikat flueflekker.


Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømmet.


Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor - og den for liten!


Diktet er skrevet av Andre Bjerke(1918- 1985). Han var en anerkjent norsk forfatter, gjendikter og lyriker. Temaer Bjerke var kjent for å formidle i diktene sine var den savnede barndommen, humorens stilling i Norge og samfunnet og dens verdisetting. Tre vidt forskjellige temaer spør du meg. Det sist nevnte temaet vises tydelig i ”Fluen”.

Jeg valgte å skrive om dette diktet fordi jeg syntes det er et utrolig søtt og fint dikt. Jeg mener at ”Fluen” bringer et viktig budskap som er vert å ta med seg videre i livet. Diktet handler direkte om en flue som flyr på et verdenskart inni et hus. Den flyr rundt på ”landegrensene” og hopper fra land til land. Fluen vises å tro den har ”verdensherredømme” der den flyr rundt i verden som den vil. Den vet ingen ting om den virkelige verden, og hvor liten den er i forhold til resten av universet. Fluen flyr bare rundt som den vil, uten kunnskap og vite om hvor liten den egentlig er i forhold til den store verden.

Jeg tror diktet prøver å formidle at om du er liten så er det fortsatt en plass til deg i verden. Så lenge du har troen på deg selv og ikke vet hvor stor verden vises å være. Du må leve i nuet, og ikke bry deg om menneskene og verden rundt deg. Dette understreker Andre Bjerke når han skriver i diktet at fluen tror den har verdensherredømme og ikke vet hvor liten den er i forhold til verden. Jeg mener også at diktet prøver å fortelle at det på en måte er synd på de som er underforstått og ”for små”. Til tross for at andre mener du er for liten og for lite hvert her i verden, så har du en spesiell verdi du også. Når Bjerke skriver ”Den eier disse land som bedekker med riktige delikate flueflekker” tror jeg han mener at fluen tror den selv er ”bedre” enn det den egentlig er, og at den har en viktigere plass på jorda enn det den vises å ha. Men noe dikteren og sikkert mange andre stiller spørsmål ved er: hvorfor man skal bli utstøtt fra samfunnet bare fordi man er annerledes? Det skal ikke være slik at noen skal få en bedre plass i samfunnet, alle individer, både store og små, må få den respekten og den rommet de trenger på jordas mange landegrenser. Alle har en viktig plass i samfunnet, enten du er en flue eller et menneske.