Føler du deg som en "Einsamflygar"?

Einsamflygar:
Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre
som flyg over havet i ei jamn, tett rad.

Vinden valde ut denne eine
og kasta han ut av den usynlege lei
som fuglar av hans slag plar følgje.
Han er ikkje lenger ein av dei.

Sin eigen veg må han finne,
eller - om han trøytnar om litt -
gi tapt, la seg falle, gå under,
slik går det desse einsame titt.

Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyr einsam under stjerner.
Ikkje gråt for den fuglen, barn.


Jeg har valgt å skrive om Einsamflygar fordi jeg har et godt forhold til diktet. Jeg mener også at diktet sender ut et viktig og betydningsfullt budskap. Einsamflygar handler om naturen, akkurat som tittelen til diktsamlingen, I ein annan skog. Det viser at forfatteren, Halldis Moren Vesaas, var opptatt av naturen og at naturen kan brukes til å fortelle noe om menneske. Diktet handler direkte om en fugl som har falt ut fra sin flokk og den veien de andre fuglene følger. Den ensomme fuglen må dermed finne sin egen vei, får hvis fuglen ikke flyr av sted kan det gå han ille fordi det mørkner og blir kaldt. Men den tapre fuglen fortsetter sin ferd alene.

Jeg tror diktet handler om hvordan det er å være menneske. Det er ikke alltid valg og evner som styrer våre liv, men også tilfeldigheter. Det kan også være noen utenfor oss selv som bestemmer hvordan det skal gå med oss. Jeg tror det er derfor forfatteren skriver at det er vinden som har skilt fuglen fra flokken, for vi kan alle bli hjelpeløse. Forfatteren mener muligens at alle mennesker er hjelpeløse fugler, som i hvert fall en gang i livet må klare seg utenfor flokken. Alle mennesker må selv finne ut hvordan de skal leve sine egne liv, man kan ikke alltid være avhengi av å følge andres veier. Rammefortellingen viser at Vesaas ønsker å fortelle barna om sin egen livserfaring. Nemlig at det er tilfeldigheter som gjør at vi blir alene og må klare oss selv.

Diktet begynner med at barn ikke skal le av fuglen, og slutter med at de heller ikke skal gråte av den. Men hva mener forfatteren med dette utsagne? Jeg tror hun tenker på mobbing av de som er utstøtt. Og at vi ikke skal heve oss over de som er svake, for neste gang kan det være deg selv som blir alene. Når forfatteren sier at barna ikke skal gråte over fuglen, tror jeg hun mener at vi skal vise den ensomme respekt og støtte, istedenfor og syntes syn på den. For dette er livet, og vi skal ikke gråte over det. Livet er vanskelig!

Jeg syntes at ”Einsamflygar” er et innholdsrikt dikt. Et dikt som sier på en lett måte at alle må stå på sine egne ben. Jeg tror at forfatteren skriver om barna og ikke om de voksne fordi mobbing og utstøtelse er noe barn ikke tenker så mye på. Det er ofte tilfeldigheter som styrer livet, og det må vi bare lære oss til. Vi er alle ”Einsamflygarar”!