Marry Me

Northug

2010-03-09T13:39:00.000-08:00

Vi har alle høyrt om han. Vi har alle sett han. Vi har alle heia han fram mot mål. Ja eg snakkar om vår alle kjæraste langrennsløpar Petter Northug som fikk OL gull i år. På grunn av han sin utstråling, sjarmerande dialekt og sjølvsagt brennande talent har han blitt kvert fall min OL- helt. Det eg likar spesielt godt med gull- guten er han sin raske utvikling. Han gikk frå å være ein ukjent langrennsløpar til å i 2006 ha eit enormt gjennombrot som videre har gjort han til å bli ein av verdas fremste mannelege langrennsløparar. Eg sit å gapar framfor TV-skjermen når Petter Northug tar innpå i spurtane med sine enorme taktomslag. 2010 skulle blir han sin store gjennombrot som klassisk langrennsløpar. Noko han beviste med å ta OL- gull på femmila under OL i Vancouver i klassisk stil. Petter har han vunne fire VM-gull, der to av dem var individuelle. I tilegg har stiller han med sju enkeltseiere i verdenscupen. Vi kan sjå at Petter følgjer sin storebror ,Tomas Northug, som også er ein kjent langrennsløpar. Eg gleder meg til å sjå denne guten vidare. Vi ventar i spenning!

The Nootbook: Ja takk!

2010-02-09T13:03:00.000-08:00

En av mine favorittfilmer heter The Notebook, som er en amerikansk film fra 2004. Filmen tar for seg en kjærlighetshistorie om to personer som møtes i ungdomstiden. Det hele er problematisk siden de kommer fra to ulike familier som tilhører forskjellige klasser og kulturer i samfunnet på den tiden. Til tross for denne problematikken blomstrer kjærligheten mellom dem og de ofrer alt for hverandre. De blir eldre og flytter etter hvert fra hverandre og lever to helt forskjellige liv. Filmen ender med at de møtes mange år senere og følelsene som alltid har vært tilstedet blir gjenopptatt, selv om de må forlate deres daværende kjærester. Det eneste som er viktig er de to og at det er de som hører sammen.

Hvorfor jeg liker denne filmen er ikke bare fordi den er romantisk og tar for seg en fin historie, men det er måten den blir formidlet på. Det faktum at vi hele veien har med de to hovedpersonene som eldre, der mannen ofrer alt for kjærligheten og lever sammen med damen tiltross for at hun er senil, viser til en vakker kjærlighetshistorie, og gjør filmen mer troverdig og fullkommen. Vi får vite hva som skjer i filmen ved at mannen forteller konen sin om deres liv og hva de har gått gjennom. Filmen slutter med at de dør begge to sammen i en seng, noe som viser til en fantastisk slutt på en kjærlighetshistorie.

Måten The notebook er filmet er også en grunn til at jeg liker filmen svært godt. På grunn av kameravinklingene som viser tydelig til personenes ansiktsutrykk er med på å dra om stemningen på en måte at jeg setter meg inn i situasjonen til det forelskete paret som er ment for hverandre. Musikken er også med på å dra opp stemningen. I starten av filmen når vi ser det første møtet mellom paret vises det en rolig musikk, som er med på å skape en ekte følelse rundt møtet de rman skjønner at det er ekte kjærlighet. En slik stemning blir også dratt frem i ynglingsscenen min, der de to etter et liv fra hverandre møtes i en båt mens det pøsregner. Ved hjelp av den rolige og romantiske musikken og ikke minst stemningen i miljøet de omringer seg i er med å skape en følelse av kjørighet mellom de to og vi blir alle sittende å heie på dem.

Temaet i filmen er kjærlighet, ekte og gjensidig kjærlighet. Denne følelsen kommer tydelig frem på grunn av filmingen, skuespillet, men også fortellerstemmen som er mannen som gammel når han forteller om deres liv til sin senile kone. Dette er en film jeg absolutt vil anbefale alle å se. Ikke bare fordi den er romantisk, men mest fordi historien blir fortalt på en suveren måte. Filmen er både rivende og vakker. Så vakker at jeg gråter til jeg ler.

Sjanger-skrivedag?

2010-02-09T13:02:00.000-08:00

Jeg syntes det var svært lærerikt å ha ”sjanger-skrivedag”. På den måten fikk jeg utdypet meg i den sjangeren jeg mestrer best, og samtidig øve meg videre til den tellende skrivedagen samt eksamen. Det var også bra at vi fikk god tid til å jobbe hjemme, slik at vi var forberedt til skrivedagen på skolen. Samarbeidsmulighetene på skolen gjorde det mulig å få andres mening om teksten min slik at jeg fikk sett innholdet gjennom andre øyne med ny og inspirerende ideer til teksten. Og det funket. Teksten ble mye bedre, ikke minst på grunn av nye innputt av ideer, men også på grunn av hjelp til rettskrivingen. Jeg vil absolutt si at jeg hadde utbytte av skrivedagen. Får at vi skulle fått øvd oss mer til en eksamensituasjon burde vi kanskje ikke fått så god tid, med tanke på at vi kunne jobbe hjemme. Men på den måten fikk vi øvd oss i sjanger og brukt god tid på å bearbeide et utkast. Noe jeg likte svær godt.

En abstrakt verden

2010-01-26T08:00:00.000-08:00

Dette bildet er malt av Henri Matisse i 1952 og heter ”Kongens sorger”. Jeg syntes bilde viser på en fin måte overgangen fra surrealismen til modernismen, der de tradisjonelle utrykksformene er byttet ut med eksperimentering og kunstnerisk frigjøring. Det som tiltrekker meg først når jeg ser bilde er alle fargene og den kreative energien som omfanger bilde. Det er ingen konkrete motiver i bilde, men abstrakte former og bevegelser som omfavner hverandre. I modernismen så byttet man ut konkrete motivet med nye teknikker som viste preg av abstrakt og kreativitet. ”Kongens sorger” viser til dette ved de forskjellige bitene som bilde er satt sammen av, der det nesten er umulig å se nøyaktig hva som er tegnet. Det er dette som gjør bilde oppsiktsvekkende og tiltrekkende for seeren.

Etter å ha studert bilde en god stund begynner jeg å se mer sammenhengen av de abstrakte figurene. Jeg velger å tolke de to skikkelsene på venstre side av bilde som kongens tjenere som bøyer seg for den ”store makten”. Det tenker jeg på grunn av at de bøyes bakover og har hendene opp. Det viser at de ser opp til noe stort. Figuren på høyre side velger jeg å se på som kongen, en høyere makt, som ser ned på sine underordnede. Bladene viser også denne ulikheten og maktforskjellen ved at de omfavner kongen og løser seg opp ved tjenerne som står under han. Det viser at energien går fra tjenerne opp mot kongen, fra det underste ledd til det øverste, som er kongen.

Ord om å holde ut

2010-01-20T03:46:00.000-08:00

Jeg har nå lest diktet ”Ord om å holde ut” som er skrevet av Tore Elias:

Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

Jeg vil si at diktet er en tankevekker til spesielt oss nordmenn om hva vi bruker tid på å lære og hva vi ikke bruker tid på å lære. Når det står ”Det er mer enn femti ord for fjell på norsk” tror jeg Elias henvender seg til Norge og at vi heller brukes tid på å definere ord som beskriver naturen vår i stedet for og faktisk tenke på det viktige her i verden. Krig og våpen knytter forfatteren opp til Amerika og forferdlighetene som ligger til rette der. Jeg tror forfatteren prøver å sette en kontrast mellom Norge og Amerika, der nordmenn brukes for mye tid på sin natur, mens USA engasjerer seg stort i krig og våpenbruk. Vi lever i en fredlig verden, de lever i en krigsfull verden. Det er da viktigere å ha flere ord for hvordan en skal klare seg, og hvordan en kan kjempe imot krig og forferdeligheter, i stedet for å konsentrere seg om seg selv og overfladiske ting. I stede for å ha femti ord for fjell og to hundre ord for snø, så er det viktigere å utvikle femti ord for å ikke gi opp eller for å tro på at alt er mulig. Nordmenn tenker ofte mye på seg og sitt, spesielt sin overveldende og fantastiske natur som skiller seg ut fra resten av Nordens flate landskap. Det er slike momenter vi liker å utrykke ovenfor andre mennesker og land, ikke det faktum at krig og nød skaper overlevelsesproblemer. Det er vel heller relevant å konsentrere som om å overleve forferdelighetene og stå imot krig, og bruke tid på å definere ord fro dette? Det er et spørsmål jeg føler forfatteren stiller seg selv og Norges befolkning. Forfatteren bruker gjenntagleser og spørsmål som virkemidler for å få frem dette. Det gjør at en blir sittende igjen å tenke over hva han setter spørsmål ved. Han prøver også å gi oss en tankevekker om hva som er viktig her i verden: At vi bruker for mye tid på det fysiske, og for lite på psykiske tanker om all ”faneskapen” her i verden. Vi trenger å få innsikt i den realistiske verden, og slutte å leve i en drømmeverden der fjell og natur er det viktigste. Vi må sperre opp øynene og begynne å se realistisk på livet og omstendighetene i verden.

Et vanskelig valg. Eller?

2010-01-19T09:51:00.000-08:00

Denne uken fikk vi som oppgave å bestemme to sjangere vi skal fordype oss i denne våren for å oppnå best mulig resultat. Da er det viktig ikke å kun tenke på hvilken sjanger som er enklest, men også hva jeg liker best, hvilke jeg har oppnådd best mulig resultat i, hvilke som åpner for skriving om temaer jeg er interessert i osv. Det er viktig å tenke nøye gjennom disse momentene før jeg tar en rask beslutning.

Jeg har alltid vært veldig glad i å skive artikkel, enten faglige artikler eller litt mer resonerende artikler. Da får jeg muligheten til å skrive om emner som interesserer meg samtidig som jeg får formulert og utrykket meg på en best mulig måte. Å skrive en novelle eller et kåseri syntes jeg er vanskeligere, i og med at skrivingen skal ha et mer personlig preg og gjerne være morsomt og kreativt. I en artikkel skal en utrykke seg mer saklig og objektivt, noe som passer meg bedre. Da kommer momentene og synspunktene mine lettere frem. Samtidig kan jeg også komme med litt personlige utsagn, hvis de er saklige og knyttet til emnet som skal besvares. Jeg syntes det ofte blir skrevet mye tull hvis en blir for personlig. Derfor er en artikkel en fin ”gyllen middelvei” mellom objektivitet og personlig vinkling. Hvis jeg tenker resultatmessig er det artikkel jeg har oppnådd høyest karakter i gjennom ungdomskolen og videregående. De beviser at dette er en sjanger som passer meg bedre enn blant annet essay, kåseri og novelle. Artikkel som sjanger vil jeg også tro er aktuell for eksamensskrivingen, og derfor vil det å velge en utdyping i artikkel- sjangeren være en fin øving til sluttvurderingen samt eksamenen.

Det er viktig at jeg også får øvd meg på å analysere og forstå ulike tekster og hva de forteller leserne. Derfor beveger jeg meg litt bort fra essay, artikkel, novelle og kåseri. En retorisk analyse er en sjanger som tar for seg både analyse og forståelse av tekster. Jeg syntes også det er morsomt å gå i dybden av en tekst og lese seg mellom linjene til jeg forstår hva forfatteren egentlig mener å utrykke. På den måten får jeg også øvelse i å studere tekster og ikke bare å skrive korrekt informasjon om et emne. En retorisk analyse er en sjanger som interesserer meg i den grad at jeg for uttrykket egne meninger om teksten og min forståelse av tekstens innhold. Jeg har ikke hatt så mange vurderinger av denne sjangeren, men de jeg har hatt har vist ganske gode resultater. Jeg syntes det er spennende å lese seg til en tekst med hensyn til symboler, tekstens oppbygning, språkbruk og klarheten i språket. Det er også interessant å se på forfatterens bruk av ethos, pathos og logos, for så å analysere om skrivingen passer til målgruppen og budskapet forfatteren prøver å utrykke. Å se på disse faglige utrykkene vil jeg si er meget aktuelt til en eksamens situasjon, det er også en grunn til at jeg velger denne sjangeren.

Mitt valg faller altså på de to sjangerne: artikkel og retorisk analyse. Bildet er hentet fra.

En evig språkstrid?

2009-12-08T13:49:00.000-08:00

Etter unionsoppløsningen fra Danmark gikk Norge inni en nye tid, der en stor språkstrid kom for ordenen. Det hadde lenge vært behov for språkforandringer i samfunnet, og flere språkforskere hadde lenge arbeidet med en endring i språket. Striden mellom landsmålet og riksmål hadde lenge funnet, men det var først nå at det ble en ordentlig stor debatt mellom disse motsetningene. Det var nå på tide med en endring i språket, og få fastsatt et nytt skriftspråk samt muntlig språk. Dette resulterte i rettskrivningsmøtet i 1869 som fant sted i Stockholm. Ivar Aasen med landsmålet og Knut Knudsen med riksmål var de to motstridende språkene som kjempet mot hverandre. Ivar Aasen var fast bestemt på at språket skulle være bygget på norske dialekter som hadde vært i brukt i flere år. I stedet for et språk som riksmål, som tar i bruk språket til det landet vi har vært i union med, men endelig klart å løsrive oss fra. Han mente det var mye viktigere at vi former et språk som var basert på våre tradisjoner og nasjonale verdier. Det er noe som landsmålet legger stor vekt på, at det skal være et nasjonalt språk som vi skal kunne være stolte av. Knut Knudsen ønsker heller å bygge et språk på dansk, noe som hadde vært vårt språk over lengre tid. Derfor var dette den beste løsningen for det norske folk med tanke på verdier og språkkunnskaper på den tiden. Han ville også komme med noen små endringer på dansk, så den ble mer fornorsket, og tilnærmet et nytt språk som vi kunne kalle for norsk og ikke dansk.

Denne språkstriden som fant sted for hele 200 år siden har vært med på å forme lande vårt. Hadde det ikke vært for Ivar Aasen eller Knut Knudsen så hadde ikke vi hatt det vi i dag kaller nynorsk og bokmål. Det er på grunn av disse to personene at Norge fikk sitt eget språk, selv om det var flerstemt og endte opp i to ”dialekter”. Jeg syntes det er fint at vi har tatt vare på de gamle verdiene og tradisjonene, og formet et språk som nynorsk. Bokmål er mer lik dansk, men forstsatt fornorsket, spesielt hvis vi hører på uttalen. Hadde vi hatt kun en dialekt, et språk i Norge, hadde det blitt litt kjedelig mener nå jeg. Å ha ulike dialekter gir både variasjon og stort sortiment med tanke på kunnskaper og språkferdigheter rundt om kring i landet. Det syntes jeg er bra at vi har fått til.

Klesshopping eller menneskeshopping?

2009-11-24T09:48:00.000-08:00

Jeg har akkurat laget en holdningskampanje mot prostitusjon, og har etter dette begynt å tenke mye rundt innholdet i yrket og hvor alvorlig og utbredt det har blitt i dagens samfunn. Selv om vi ikke ser så mye til prostitusjon og sexkjøp i dagliglivet og rundt oss, så tilhører yrket en mye større del av samfunnet enn man skulle tro. I andre land rundt i verden har det blitt så utbredt og normalt at de stiller ut prostituerte i et butikkvindu, der mennesker kan komme å se på og vurdere dem etterpris basert på utseende og evne til å selge seg selv. Dette reagerer jeg sterkt på. Det er faktisk mennesker vi snakker om her. Mennesker som deg og meg, som blir lagt ut for salg og vurdert etter pris og utseende. De blir sett på som et objekt uten menneskelige følelser og behov. Jeg syntes det er helt sykt at det flere steder i verden har blitt en så normal ting at samfunnet ikke lenger finner det galt at mennesker blir sammenliknet med kleskjøp.

Sexkjøp skjer ikke lenger bare i skjulte bakgater i byene, men vel så mye i offentlige steder der folk flest ferdes. Er det slik vi vil ha det? Et samfunn der salg av mennesker skal foregå på lik linje som andre aktiviteter som kjøp av klær? De blir vurdert på lik linje: utseende, kvalitet, pris osv. Selvfølgelig er ikke yrket prostitusjon like akseptert som annen slags shopping, hvert fall ikke i Norge. Der for en som kjøper sex en bot på omkring 9000 kr hvis personen blir tatt. Allikevel så foregår det i skjulte bakgater og ukjente strøk i dagens Norge. Det er lett å legge skylden på de prostituerte, men det mange ikke vet er at de fleste faktisk blir tvunget ut på gata. Flere unge jenter og kvinner blir kastet ut i yrket på grunn av fattigdom, vold eller alkoholisme. De ser på det som den eneste løsningen for å leve et liv videre.

Det som nesten er mest forferdelig er at de blir sett på som et objekt uten følelser og behov. De prostituerte kan nesten sammenliknes med et produkt, en vare, som er til salgs. Der det forventes både god kvalitet og bestemte funksjoner fra kundenes sin side. De mister rett og slett sin menneskelighet. Og det er akkurat dette som gjør at yrket blir så feil i forhold til det synet verden har på mennesket, på individet.

Problem satt under debatt

2009-11-03T11:52:00.000-08:00

Det moderne gjennombrotet er ein periode rundt 1870 som tar for seg kunst- og litteratur på ein ny måte enn tidlegare. Nå blei romantikken og poetisk realisme avlaust av realisme og naturalisme. I denne perioden var det vanleg å trekkje fram problem som var sentrale i det skandinaviske samfunn, og setje desse under debatt i litteraturen. Ein slik litteratur prega av debatt og problemdrøfting fekk eit gjennombrot ikkje bare i Noreg og i Skandinavia, men også i resten av Europa.

Det som spesielt blei satt under debatt i det moderne gjennombrotet var tidlegare problem som før ikkje hadde fått serleg merksemd frå menneska og samfunnets kritikarar. Nå skulle ein drøfte desse problema og setje dei under debatt gjennom eit kritisk syn. Det er fleire problem som blei drøfta, og eg skal no ta for meg noen forfattarar i det moderne gjennombrotet og forklare kva for nokon problem dei valde å skrive om.

Bjørnstjerne Bjørnson var ein kjent norsk forfattar. Han valde å setje realismen og naturen i fokus, og søkte til den verkelege sanninga. Dette var mykje på grunn av den avstanden han etter kvart tok til kristendommen, og samtidig det nære forholdet han fekk til religionskritikarar og natur vitskapen. Dette gjorde at Bjørnson så meir realistisk på verden og menneskets eksistens. Bjørnson sette spesielt realistiske problem under debatt og så kritisk på tema som tok for seg naturen og realistiske motiv. Andre tema som Bjørnson kritiserte og drøfta rundt var økonomisk svindel, politikk og ideologiske synspunkt.

Ein annan kjent forfattar som satt problem under debatt var Henrik Ibsen. Hans verk fekk mykje merksemd i samtida, fordi dei tok opp tema som hadde ligge skult i samfunnet. Det var blant anna kvinnekampen han kritiserte og trakk frem i sine verk. Det kan ein sjå i ”Eit dukkehjem”, som tar for seg ekteparet Nora og Helmer, og deira problematiske ekteskap. Nora blir behandla som ein nikkedokke som berre må bøye seg for Helmer og hans meiningar og val. Nora tøyr ikkje å ta eit opprør, og lever i fortspor etter sin ektemann. Det ender likevel med at Nora tørr å rive seg laus frå samfunnet og krava som ligger til rette der. Det er eit slikt samfunnsproblem som gjorde Ibsen svært kjent, både i samtida og i dagens samfunn. Slike problem er fortsett relevante den dag i dag.

Om vi beveger oss ut frå Noreg og vidare i Skandinavia er det fleire kjente forfattarar som satt samfunnsproblem under debatt. Det var blant anna August Strinberg, ein sosialist frå Sverige. Han la vekt på dei mektige personane i samfunnet og deira innflytelse ovanfor resten av befolkninga. Strinberg så korleis desse forskjellane mellom rike og fattige påverka samfunnet i den grad at dei skapte undertrykking, der dei rike satt med makta og hadde styringsorganet. Han var også opptatt av kvinnekampen, som Ibsen, og meinte at stemmeretten var eit problem i samfunnet der kunn menn kunne seie sin meining.

Det var ikkje berre mannelege forfattarar og samfunnskritikarar som fekk oppmerksemd i det moderne gjennombrotet, men også kvinnelege. Det var blant anna Amalie Skram som var ein norskdansk forfattar. Hun tok opprør med den tradisjonelle kjernefamilien, og skreiv om kvinner som ville ta opprør med samfunnet og gå ut av ekteskapet. Tekstene hennes tok ofte for seg gifte kvinner som hadde gått inn i ekteskapet på feil grunnlag. På grunn av samfunnets forventingar og krav var det vanskeleg å gå ut av ekteskapet, og derfor enda det med at kvinnene for eksempel tok sjølvmord. Noko som er tilfellet i ”Constance Ring”.

Forfattarane i det moderne gjennombrotet tok mykje opp datidas tabulagte problem og sett dei undrer debatt i eit tradisjonelt samfunn prega av normer og regler. Tema som kjønnsroller, kvinnekampen, fridom ble stilt opp mot samfunnets krav og forventingar.

Det moderne prosjekt

2009-10-21T01:44:00.000-07:00

Det moderne prosjekt er et resultat av en lang prosess som startet på 1600- tallet. Samfunnet gikk nå inn i en mer moderne periode, og det er flere viktige personer, både innen filosofien og litteraturen, som var med på å gjennomføre det moderne prosjektet. Jeg skal ta for meg noen av de viktigste personene nå.

John Locke (1632- 1704) var en engelsk filosof og lege, og han anses som å være den første av de britisk empiristene. Han påvirket samfunnet i den grad at han mente at staten bare var legitim og var opptatt av å beskytte menneskerettigheter som liv, frihet og eiendom. Hvis staten ikke levde opp til disse prinsippene, mente Locke at menneskene hadde rett til å gjøre oppgjør. Han regnes som en av de mest innflytelsesrike opplysningstenkere, og ideene hans hadde en stor innflytelse på den politiske filosofien. En annen kjent person under opplysningstiden var Ludvig Holberg (1684-1754). Han regnes for å være Nordens største forfatter. Det hadde frem til nå blitt skrevet bøker og skjønnlitteratur preget av realisme og selvfølgelig også fiksjon, men Holberg skrev bøker med ironisk innhold, noe som ikke hadde vært spesielt vanelig. For å gjøre karakterene i bøkene sine morsomme skrev han om alle type mennesker og ga de særegne og humoristiske særtrekk. Han blir sett på som en gjerrig person, noe som muligens var grunnen til at han aldri giftet seg. Han så nemlig på familieliv som et pengesluk, og døde derfor med en enorm formue som ble donert til et universitet i Danmark.

Samfunnet ble også mye kritisert på denne tiden. En kjent samfunnskritiker var Voltaire (1694-1778). Det hans kritikk var basert på var motsigninger til det franske samfunnet før revolusjonen, der han var i mot selve satssystemet der maktmisbruk, dobbeltmoral og urettferdighet var sentralt. Han trodde på Gud i den form at han skapte verden, men ikke er med på å styre verden den dag i dag. Dette var også en tanke han hadde med seg i kritikken han førte ovenfor samfunnet. En annen person som hadde stor og innflytelsesrik samfunnskritiker var Jean-Jaecque Rousseau (1712- 1778). Han påstod at kultur samt vitenskap var en årsak til at menneskene levde et unaturlig liv, et kunstig liv, som var mye preget av materialisme og egoisme. ”Tilbake til naturen” er et sitat som har gjort Rousseay meget kjent for sine meninger og kritikk til samfunnet. I dette sitatet mener han at naturtilstanden var den mest gunstige tilværelsen for menneskene. Han var også en idekilde og ikke minst en stor inspirasjon til den franske revolusjonen. Rousseau har hatt en stor innflytelse ikke bare i samtiden, men også i ettertiden.

I opplysningstiden ble opplysning og informasjon en viktig ressurs i samfunnet. Denis Diderot (1713-1784) er en kjent og viktig person innenfor dette feltet. Han var mest kjent som oppfinneren av leksikonet Encyklopedien, noe som kan tilregnes som dagens wikipedia. Leksikonet kom først ut i Frankrike, men flere andre land senere. For at folket skulle skjønne kunnskapen og opplysningene måtte innholdet i leksikonet være ordnet alfabetisk, noe Denis Didrot fant ut. Dessverre så ble flere deler av leksikonet fjernet fordi samfunnet på den tiden var sterkt preget av sensur. Han var derfor med på å påvirke samfunnet, siden han ga ut en kilde som mye var i mot verdier og normer som lå til rette i samfunnet, og var derfor med på å gradvis fjerne den strenge sensuren, som kanskje ble brukt på en feil måte.

Opplysningstiden gikk inn i en nye epoke, nemlig romantikken. Nå ble romantikk og natur en viktig kilde i diktningen og kunsten. Henrik Wergeland (1808- 1845)var en romantisk dikter, og regnes som å være Norges mest betydningsfulle dikter i denne perioden - romantiske perioden. I tilegg til diktning var han en engasjert borger, og kjempet for sitt fedreland i samfunnssaker. På grunn av sitt engasjement for Norge og frigjøring, blir han kalt som far av 17- mai toget. Fjerning Jødeparagrafen var også noe som stod høyt på ønskelisten hans, og det endte også med at den ble fjernet, men ikke før etter hans død. Naturen ble som sagt også en viktig faktor i samfunnets tenkning. Charles Darwin (1809- 1882) var en britisk naturforsker, og er mye kjent for den moderne evolusjonsteorien. Han lære om naturlig utvalg har mye lagt grunnlaget for dagens biologisk forskning, og også datidens forskning. Han utga boken ”artenes opprinnelse”, som ble hanns store verk

Påvirker en sosial avviker samfunnet og omgivelsene rundt?

2009-10-07T02:25:00.000-07:00

Underveis i bøkene sliter Elling med å omgås mennesker og tilpasse seg samfunnet. Vi ser på han som en avviker, en som er litt utenfor sambåndet i verden. Han holder seg for seg selv, gjør hans faste ærend, og vil helst ikke forholde seg til andre enn han selv eller moren når nun levde.

En slik innstilling til livet kan lage komplikasjoner for resten av menneskene i samfunnet. Det er greit hvis det kun er en som er slik, men det er det desverre ikke. Når et flertall av befolkningen frykter det sosiale liv, kan de sterke båndene mellom land i verden og samholdet generelt bli svekket - da kan vi si hade til både globalisering og verdenshandel. Vi lever jo alle i en sammensatt verden, og derfor er sosialiseringen mellom menneskene ekstremt viktig for at verden skal utvikel seg videre i bånd av tilhørighet og samhold.

En person preget av sosial angst, som Elling, må derfor klare å tilpasse seg til omgivelsene og utfodringene samfunnet viser til. Han må ikke frykte det sosiale liv, men se på det som en utfordring. Elling må klare å mestre den sosiale angsten, enten han vil eller ei. Det er noe han til slutt klarer i bok 3, etter en lang vei fra morens død til et sosialt liv i storbyen. Han klarer seg nå på egen hånd: går på kafeer, resturanter og butikker. Elling får til og med en ny venn, bortsett fra Kjell Bjarne, og klarer ved hjelp av dette å finne et ståsted i samfunnet der han ser på seg selv som nærmest en poet.

Ellings møte med omverden

2009-09-24T00:22:00.000-07:00

Nå har jeg startet å skrive på særemne mitt. Jeg har kommet igang med innledning, skrevet kort om forfatteren og hva som er typisk for skrivemåten hans og videre handlinmgsreferat av de tre bøkene jeg skal ta for meg.

De tre bøkene jeg skal ta for meg er: ”Utsikt til paradiset”, ”Fugledansen” og ”Brødre i blodet”. Den første boka åpner med setningen: ”Mor døde”, og vi som lesere blir dratt rett inn i handlingen. Elling har hele livet hatt ett enormt sterkt bånd til moren sin, og når hennes død inntreffer må han klare seg på egen jord uten venner og familie. Han har bare seg selv. Tiden Elling har i møte blir vanskelig, og han får store problemer med å takle omverden rundt seg. For å dekke over denne ensomheten og fortvilelsen bestemmer han seg for å følge personer i naboblokka gjennom teleskop og setter seg bokstaveligtalt inn i andres privatliv. Det hele ender med at han blir innlagt på en psykiatrisk avdeling mot sin egen vilje. Livet der blir ikke så lett for Elling, og han sliter med å tilpasse seg til de nye menneskene på ”Brøynes kurssenter”. Til tross for en vanskelig start, utvikler Elling sitt fiendtlige møte med sin romkamerat, Kjell Bjarne, seg til å bli et varmt og kjærlig vennskap. De to bestemmer seg etter hver for å flytte sammen til en leilighet på Majorstua. Her må de sammen klare å tilpasse seg til samfunnet og livet i storbyen. Elling og Kjell Bjarne deler alt fra soverom til de mange psykiske problemene de begge har, som først og fremst dreier seg om angsten for møte med nye mennesker og det sosiale liv. Alle komplikasjoner de støter på i storbyen takler de sammen på en hjertelig og godsinnet måte. De er blitt blodbrødre. Hovedtemaet som bøkene belyser er ensomheten og hvordan en avviker klarer å forholde seg til samfunnet, men også lengsel etter et vennskap og anerkjennelse i det sosiale liv.

Den siste boken tar for seg Ellings videre liv når Kjell Bjarne flytter ut av leiligheten og får en samboer. Det blir tøft for Elling som har vært avhengi av Kjell Bjarne så lenge nå, og de har klart å tilpasse seg til livet i storbyen sammen. dette ender opp i et sammenbrudd, men Kjell Bjarne får han på bena igjen.

Både Elling og Kjell Bjarne har en enorm utvikling som person underveis i bøkene. To karer som ikke er vant med å omgår andre mennesker og som deler en angst for det sosiale liv og omverden rundt seg klarer etterhvert å tilpasse seg til samfunnet og dens tilværelse.

Elling sin verden

2009-09-22T00:52:00.000-07:00

Nå har jeg kommet i gang med lesingen til særemne. Jeg har bestemt å ta for meg Elling bøkene, og beskrive Ellings utvikling i bøkene. Elling er en veldig spesiell person som har vært sterkt knyttet til sin mor hele livet. Når moren dør får Elling en stort sammenbrudd og må legges inn på psykiatisk avdeling for å komme seg etter døsfallet. Det jeg vil jobbe med i særemne er denne personligheten Elling, og hvordan han med sosial angst klarer å tilpasse seg til omverden, og vise det som eksempel til hvordan en slik person blir framstil i litteraturen. Ved å lese alle de fire bøkene har jeg laget meg et bilde av personen Elling, og hvordan han klarer å utvikle seg som menneske fra å være et uselvstendig mennesket med sosial angst til å klare å vende seg til en normal livsførsel. Elling er alikevel Elling, og han som person blir ikke borte underveis i bøkene. Han er til stedet hele tiden og lever i sin egen lille verden der vi får høre om alt han tenker om den minste ting. Man blir glad i personen, og følger hans liv trygt og stødig gjennom de fire bøkene som tar for seg hans opphols på psykiatrisk avdeling og ikke minst hans møte med Kjell Bjarne som ender opp i et varmt og betydningsfullt vennskap.

Dette er det jeg har skrevet hittil om problemstillingen:

Ingen mennesker her i verden er like. Tvert imot. Det er heller ikke alle som er like friske som deg og meg. Noen sliter med en medfødt hjerneskade, andre har blitt lam etter en alvorlig ulykke, og enkelte er rett og slett preget av sosial angst. I Invar Ambjørsen sine romaner om personen Elling er denne ”sykdommen” et sentralt tema. Elling sin opplevelse og deltakelse i samfunnet preger bøkene, og det er akkurat denne tilpasningen jeg vil utdype meg i når jeg besvarer denne oppgaven. Spørsmål jeg skal stille meg er da: Hvordan blir en person med sosial angst fremstilt i litteraturen? hvordan utvikler personligheten Elling seg underveis i romanene? Og hva slags rolle vil en slik ”outsider” ha i forhold til dagliglivet og dens tilværelse?

Blogging

2009-09-08T10:13:00.001-07:00

Vi brukte blokk i første klasse som et virkemiddel til skolearbeid og lekser. Dette syntes jeg var en veldig interessant, morsom og ikke minst lærerik måte å jobbe med skolearbeid på. Så når vi skulle begynne med blogging i 3. klasse også ble jeg veldig glad. Jeg kommer til å skrive inn innlegg som først og fremst er relatert til norsk faget, men jeg kommer også til å prøve å skrive om annet som interesserer meg eller som jeg rett og slett føler må skrives ned for og deles med andre. Jeg har ikke lest så mye inne på medelevene mine sine blogger, men jeg kommer til å ville gjøre mer av det fremover i og med at det er mye man kan lære av andres meninger og relasjoner til ting. Folk utenom skolen kan godt kommentere på min blogg hvis de i det hele tatt syntes det jeg skriver er interessant, men jeg føler mer at denne bloggen er relatert til norsk faget og elevene og læreren. Fordypningsoppgaven, eller særemne, er en stor oppgave som skal leveres rett etter høstferien. Blogging kan eventuelt brukes for at jeg skal klare å sette meg inn i problemstillingen og temaet jeg skal utdype meg i, for og videre være klar for å sette meg ned å skrive oppgaven min. Jeg syntes bloggen skal være obligatorisk siden det tross alt er lesker som skal leveres der, og derfor burde den også ha noe å si for vurderingen i faget. Den burde kanskje ikke ha veldig mye å si for sluttkarakteren, men jeg syntes det kan bli satt en karakter på bloggen i slutten av året som blir tatt med i sluttvurderingen av faget, spesielt hvis du vipper mellom to karakterer.

Eit diskriminerande samfunn

2009-09-01T07:24:00.000-07:00

Novella Matt. 1820 tar opp eit veldig viktig og stort tema som har vore relevant i ein årrekkje. Det går på diskriminering og forskjellbehandling av menneske basert på utsjåande, i denne samanheng farge på huda. Det som hender i novella er at ein stakkars neger blir kasta ut av kyrkje fordi han ikkje er kvit. Teksta er skrivi i 1967, noko som tyder på at mykje er forandra frå den tida. Sjølv om vi fortsett har eit samfunn der diskriminering er eit relevant tema så var det mykje verre før. At ein mørkhuda person kom inn i ein kyrkje for kvite menneska var heilt absurd og uakseptabelt, derfor enda det heile også med at negeren blei dømt til døden.

Verkemidla som får teksten til å bli så rivande og hjartelaus er for eksempel dei replikkane som blir sagt i kyrkja mot den stakars negeren: ”Få han ut! Se korleis han står å stirer på oss”, Sånne som deg skulle ein binde etter bilen og trekkje gjennom søla. Se og pell deg ut før eg drar til deg”. Det at negeren ikkje seier eit einaste ord gjennom heile novella er også eit slags verkemiddel på korleis følelse negeren har ovanfor samfunnet. Eg trur han kanskje er i sjokk over måten mørkhuda blir behandla på, og at han rett og slett har blitt heilt stum av denne forskjellsbehandlinga som eksisterte i ein så sterk grad i datidas samfunn.

Ein kan lære ganske mykje av å lese denne novella. For det første så får ein eit godt innblikk i korleis samfunnet var bygd opp på den tida med omsyn til diskriminering av hudfarge. For det andre så viser novella ganske tydelig kor lite samfunnet eigentlig har forandra seg på 50 år. Som sagt så er det ikkje like ille som den gongen, men diskrimineringa er fortsett tydelig tilstede i dagens samfunn. Noen steder i verden har også ”negere” forboden tilgang, noko som er tilfellet i novella. Det er ganske sjukt å sjå kor forskjellig menneska kan bli behandla kunn på bakgrunn av hudfarge. Vi er da alle dei same inni, og kvifor skal dit utsjåande definere kven du er som person? Eg syntes det er heilt forferdelig å tenke på at verden ikkje klarar å utvikle seg såpass framover at diskriminering og forskjellsbehandling basert på hudfarge fortsett er et relevant samfunnstema.

Miemor sin verden

2008-06-02T07:35:00.000-07:00

Nå har jeg blogget i et halvt år, og under denne perioden har jeg lært mye. Jeg har ikke bare lært å legge inn innlegg og bilder, men også hvor spennende og interresant det er å ha en egen blogg. Man kan legge inn inlegg og andre ting som man mener passer til bloggen sin. Det er det jeg har prøvd å gjøre hele veien. Vi har jo hatt lekser som jeg har hatt nøtt til å gjøre, men jeg har også lagt ut annet som har interresert meg eller som har påvirket meg på et vis. Mange av innleggene jeg har lagt ut på bloggen min har vært preget av mine meninger om ting, og jeg har dermed prøvd å vise min personligmening med emnene og temaene jeg har tatt opp. Det har jeg gjort for å forhindre at innleggene skulle bli nøytrale og kjedelige, uten meninger og påstander. I stedenfor får innleggene et mer særeget preg som viser et glimt av "miemor" hvia du leser mellom linjene.

Jeg håper at det jeg har skrevet på bloggen min fenger interesse hos noen, og at den kan betraktes som inholdsrik og underholdene. Blogging er i hvertfll noe jeg kommer til å fortsette med i framtiden, uansett om det er lekse eller ikke. Jeg mener at blogging er utrolig lærerikt for både den soms krive rog den som leser og betrakter. Da får andre mennesker gleden av å bli oppdatert om ting som blir skrevet på bloggen hvis det ønskes. Jeg har absolutt fått et positivt intrykk av blogging, og håper indelig at bloggen min kommer til å videreutvikle seg!

Nå tar jeg en velfortent sommerferie, håper vi sees snart:)

"Engel" av Anne grete Hollup

2008-06-01T04:55:00.000-07:00

Jeg har lest "Engel" av Anne Grete Hollup. Siden boken er på nynorsk har jeg tenkt til å reflektere rundt bokens tema og handling på nynorsk:

Engler er ein trist og vakker bok. Boken handler om ei fjorten år gammal jente, Vivi, som kjempar mot kreft. Reaksjonen hennar utviklar seg frå vantru, gjennom redsel, smerte og håp, til sinne. Vivi hadde akkurat flytta inn til byen, og alt var heilt nytt for henne. Menneska oppførte seg annleis og behandla henne på eit vis ho ikkje vae vant med. På den nye skulen hadde ho ingen venner, og mora var den einaste ho kunne prate med. Mora sat i ein liten verkstad heile dagen og forma skulpturar.

Vivi hadde heile livet vore sjukeleg opptatt av sjukdomar. Hadde ho vond i magen, var det streptokokkar, og kjende ho smerter i halsen, var det Borrelia. Ho slo opp i det medisinske leksikonet for å finne ut meir om sjukdomane, og nokon gonger gjekk Vivi så langt at ho ringde sjukehuset. Vivi blei plutselig sjuk, og det vardte i fleire dager. Foreldra hennar bestemte seg for å ta med Vivi til legen. Legen fann ikkje ut noko med eing gong, men han fann etter hvert ein merkeleg klump på baksida av låret hennar. Ho fekk beskjed om å dra heim og vente på svar frå legen. Ein dag ho kom heim frå pianoundervisinga, sat heile familien samlarundt kjøkkenbordet. Ho fekk vite at ho skulle legegs inn på Ullevål sjukehus. Legeb hadde funne noko.

Vivi blei sendt til ein avdeling der det berre var små barn uten hår på hovudet. Sjukepleiaren; Camilla, fortalde Vivi noko som skremde henne. Ho hadde fått kreft... Det var nokkon skumle celler i kroppen hennar, som stal mat og luft frå dei friske cellene. Sjølv om Viba alltid hadde trudde ho var sjuk, nekta ho å tru at ho hadde fått kreft. Vivi blei på sjukehuset i fleire veker. Leger kom og gjekk, satte sprøytar, behandla henne med cellegift og andre medisinar. Etterkvart utvikla Vivi eit ekte venskap med ein gut som heitte Jakob. Det støtta og oppmuntra kvarandre. Ho fekk også mykje godleik frå foreldra sine, det var like merka av sjukdomen som Vivi.

Sjølv om håpet til Vivi aldri blei borte, så heldt det ikkje. Det friske cellene klarte ikkje å vinne kampen mot kreftcellene. Livet til Vivi slutta tidleg, alt for tidleg. Ho kjempa til det siste, men klarte ikkje meir.

De modne krever luksus!

2008-05-30T03:55:00.000-07:00

I går leste jeg en artikkel om en brillekampanje som var frontet av en eldre dame. Artikkelen så det som positivt at en vakker eldre kvinne endelig skulle fronte en kampanje for briller.

I de siste årene har nesten alle kampanjer blitt frontet av yngre damer eller jenter til tross for at det faktisk er like mange eldre som kjøper produktene. Dette mener mange er feil, og det er jeg forsovet enig i. Vi må jo ha en ”likestilling” mellom aldrene, og både unge og eldre representanter syntes jeg skal være en del av moteverdenen, kunsten, kulturen, nettet osv. Hvor ofte ser vi en modell i størrelse 40, eller en motekampanje frontet av en eldre kvinne? Jeg syntes det er deilig å se noe annet enn unge, syltynne jenter rundt om kring på busser, på plakater, i blader osv. Jeg har aldri skjønt det der med at syltynne jenter selger produkter bedre enn vakre, eldre damer. Vi ser en stor overlegenhet av unge jenter, men en eldre dame som fronter en brillekampanje er jo en god start. Vi får bare håpe det vil utvikle seg videre i en positiv retning, og at vi kommer til å se damer/ jenter i alle aldre og størrelser i tiden fremover.

Hele denne likestillingen mellom eldre og unge mennesker viser igjen at samfunnet er humant og sivilisert, og at det er en likhet, samt rettferdighet mellom det voksne mennesket og det unge menneske i fellesrom. Det er viktig at samfunnet og verden er stålte av mennesker i alle aldere, og at også eldre mennesker skal være en del av den ytre skjønnheten som vises rundt om kring. Det er jo ikke bare unge, tynne jenter som kjøper produkter som blir reklamert for, men like mye modne kvinner i 50- årene og eldre. Modne kvinner krever like mye luksus som yngre kvinner. Det er like viktig å ha eldre representanter som yngre representanter akkurat som samfunnet må ta plass til både kvinnen og mannen. Jeg syntes det er viktig at gater, arbeidsplasser, festsaler, kjøpesentre, busser osv er bestående av mennesker i alle aldre.

Reklame

2008-05-07T12:34:00.000-07:00

Hva er en rekalme:
En reklame defineres som kunngjøring, som menes at den skal fenge din oppmerksomhet gjennom å salg av varer, foretning, sted, holdning osv. Ordet kommer fra latin (reclamare), og betyr å skrike ut. Målet med en reklame er å påvirke mottakeren til å kjøpe
Reklamespråket er først og fremst appellativt, det vil si at de bruker ord og begreper som skal få deg til å kjøpe varen. Det er for eksempel direkte henvendelser til mottakeren gjennom personlig pronomen ”Du vil oppnå en friskere hud…”. Eller uttrykk med imperativer, ”Løp å kjøp”. Ordene som er brukt er ofte plussord, som veldig, kjempebra, behagelig og billig. Gjentakelser er det viktigste virkemiddelet i reklamer, der språket ofte kjennetegnes som repeterende. Argumentasjonen i reklamer deles inn i: åpen og skjult. Skjult argumentasjon er indirekte, det vil si at argumentasjonen ligger mer skjult til og er vanskelig å bevises. Skjult argumentasjon finner du hvis du leser mellom linjene, det er den tanken du sitter igjen med, men som ikke er beskrevet gjennom direkte ord.

"Ærligtalt"- Nettcome:
Jeg har tatt for meg reklamene for nettcome, med slagordet ”Ærligtalt”. I en av reklamene møter vi en mor og en datter som prater med hverandre på telefonen. Datteren ringer for å spørre om hun kan sove hos venninnen sin, men egentlig skal hun være hos kjæresten. I reklamen sier begge personene det de sannsynligvis ville sagt i en slik situasjon, men det kommer også fra det de egentlig mener å si. I reklamefilmene blir både tanker og ”det man burde si” framvist i samtaler mellom personene.

Hvor ble reklamen presentert?
Reklamen blir presentert som en kortfilm på TV, aviser, blader og radio. Men filmene jeg skal snakke om blir hovedsakelig vist på TV.
Hvem er mottaker eller målgruppe?
Det er meningen at denne reklamen skal bringes ut til folk i alle aldere. Det er derfor hver reklamefilm handler enten om forholdet mellom mor og datter, stefar og stesønn, kone og mann osv. Reklamene går på en måte ut på utfordringer alle mennesker møter i hverdagslivet, og målgruppen er derfor mennesker som snakker i telefon.
Hva er hensikten med reklamen?
Reklamen går ut på at man som oftest ikke sier det man mener i utfordringer man møter på i hverdagen, enten man snakker med datter, mann, mor, venn eller bestemor. Reklamen viser gjennom telefonsamtaler at man kan si det man egentlig mener i situasjoner man kanskje hadde funnet på noe får å få ting til å gå lettere. Og via å snakke i billig telefon får du muligheten til å bruke den tiden du trenger til å få sagt det du mener, istedenfor å si ting bare fordi den andre parten ønsker at du skal si det. Hensikten med reklamen er at du skal kjøpe nettcome abonnement, og ha en mye lettere hverdag. Med ingen bekymringer når du prater i telefon.
Hvilken virking har reklamen?
Reklamen fenget hvert fall veldig min interesse. Det tror jeg muligens er fordi det blir sagt ting som man ikke pleier å si i slike situasjoner. Det er morsomt og underholdene å se hvor mye mennesker egentlig lyver, og spesielt for lett det er å si ting som er mest behagelig for en selv og for den andre. Virkningen er også at man skal bli fristet til å kjøpe nettcome abonnementet.
Hvilke språklige virkemidler brukes?
Det brukes egentlig språklige virkemidler gjennom hele reklamen. At man sier noe og mener noe annet er et språklig bilde i seg selv. Det prøver å forklare at man lett pakker sannheten inn i noe som er mer fristende å utbringe. Reklamen er et språklig bilde på at billig telefonsamtaler fører til at du får sagt akkurat det du mener, uten å ha hastverk til å si noe annet.
Min vurdering?
Jeg syntes dette er en utrolig bra reklamefilm. Den er underholdene og morsom, men den bringer også et viktig budskap. Filmen er om utfordringer vi møter i hverdagen som vanligvis er vanskelig å løse. Denne reklamefilmen viser på en glimrende måte hvordan du kan gå i møte med utfordringer, der billig telefon er kilden i dette tilfellet!

Et dukkehjem- en samfunsdebatt!

2008-04-16T11:17:00.000-07:00

For en stund siden så jeg filmen ”Et dukkehjem”. Jeg skjønte med en gang ikke temaet i filmen, men dette kom tydelige frem etter at jeg leste deler av skuespillet. I dette innlegget har jeg tenkt til å snakke om ”Et dukkehjem”, og hvorvidt stykket har en sammenheng med samfunnsforhold i dag og for 20 år siden.

Et dukkehjem ble skrevet i kvinnesakskampanjens tid, en tid der samfunnsdebatten ble sett i sammenheng med problemene bak det perfekte borgerskapet. I stykket møter vi Nora og Helmer som lever et middelklasses liv med hus og barn. Men bak alle skjulte vegger viser det seg at forholdet deres ikke er så fantastisk som man skulle tro. De hadde store økonomiske problemer for en tid til bake, men de løste seg da Helmer fikk ny jobb. Helmer ble også døds syk når den økonomiske krisen fant sted, og Nora tok seg den fihet tilå forfalske et brev for å få Helmer på rett skjørt igjen. Dette gjorde altså Nora for kjærligheten, og ikke får å være sleip og lur. Men Hun holder det i midlertidig skjult for sin mann. Å ha en kone som har forfalsket et brev hadde jo tatt bort all stoltheten! Og i tillegg vet hun at han er imot lån. Å ta opp lån er å leve et liv på gjeld, og det er ikke en familie samfunnet ville ha akseptert. Krogstad, en gammel foretnings venn av Helmer for greie på brevet, og bestemmer seg for å ta hevn med å sende det til Helmer. Helmer mottar brevet med en meget sterk reaksjon, akkurat som forventet fra Noras side. Tanken på den perfekte konen hans som en forbryter er skremmende. Og hva med rykte hans nå? Hva vil samfunnet tenke og tro om dem? Han tenker selvfølgelig ikke på hvorfor Nora gjorde dette. En liten stund senere mottar Helmer et til brev fra Krogstad, der det står at han trekker alt tilbake. Og da bare roper Helmer ut ”Vi er frie Nora, vi er frie”.

Med en gang Nora hører Helmers reaksjon går det noe opp får henne: hun har levd hele sitt liv i skyggen av sin man, blitt lekt med som en nikkedukke, og bare levd på Helmers betingelser og hans perfekte liv. Hun sier i slutten av stykke ”Jeg må kaste maskeradedrakten”, der hun prøver å uttrykk at hun ikke lenger gidder å leve i et dukkehus og i det perfekte borgerskapet, nå skal hun bli et selvstendig menneske. Hun har levd et liv som samfunnet ønsker, od tatt til side hennes egne ønsker og behov. Nora har heller aldri opplevd ”det vidunderligste”, som hun kaller det selv. At samlivet deres skulle bli et ekteskap. De har aldri kranglet eller tatt opp problemer hjemme, men Nora har bare vært Helmers lille lærkefugl, som har sittet på en gren og sunget de sangene han ville høre. Det ender med at Nora forlater Helmer og barna. Hun mener at hvis hun ikke drar ut for å finne seg selv, vil også barna hennes leve i et dukkehjem. Helmer prøver alt han kan for å ikke ødelegge sitt eget rykte enda mer, men å få henne til å snu er vist helt umulig. Nå som Nora endelig har funnet ut at livet hennes har vært en reneste dukkestue, kan ingen stoppe henne på hennes nye vei. Det Ibsen prøver å fortelle oss i dette stykket er at du ikke bare skal følge samfunnets kriterier, men følge deg selv og din egen vei. Enkeltmennesker har rett til å være seg selv, uavhengig av samfunnets forventninger og fordommer.

Et dukkehjem handler om det perfekte samfunn og tar mye for seg samfunnsforholdene på den tiden (1879). Men stykket bringer også et viktig budskap som er samfunnsrealisert og aktuelt den dag i dag. Hovedpersonen Nora gjennomgår en stor utvikling. Hun går fra å være en nikkedukke til et å bli et selvstendig menneske!

Andungen

2008-03-31T12:58:00.000-07:00

Andungen:

Det har alltid vært den fine andungen

Den første i rekken

Den som så overlegent på alle

Men den stygge andungen derimot

Den var bakerst i flokken

Den bare var tilstede

Den fine andungen var finest

Det var den som bestemte over alle

Det var den skulle være glad

Mens den stygge andungen var styggest

Det var den som ikke fikk vist seg

Det var den som skulle være trist

Et spebarn klarer seg ikke uten sin mor

Den fine andungen klarer seg ikke uten den stygge andungen...

Dette diktet har jeg skrevet selv. I "Andungen" prøvde jeg å formidle at alle individer her i verden, enten du er stygg eller pen, har en spesiell plass i samfunnet og vi er alle faktisk avhengig av hverandre på en eller annen måte. Ved bruk av kontraster og enkel symbolikk prøvde jeg å fortelle at den som ikke stikker seg ut fra mengden allikevel har betydning, og er viktig for menneskene rundt og verdenen den lever i. Vi er alle viktige, enten du er den stygge andungen eller den fine andungen!

Lyrisk diktning

2008-03-27T04:45:00.000-07:00

På skolen forrige uke lærte vi om lyrisk diktning. Noe jeg alltid har syntes har hvert en spennende og interessant del av norskfaget. Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra, som refererer til strengeinstrumenter. Men i dag brukes ordet som en betegnelse på en av de tre hovedsjangrene i skjønnlitteraturen. Lyrikk er først og fremst tale om ulike lyriske tekster (poesi eller dikt). Sjangeren deles inn i tradisjonell lyrikk og moderne lyrikk: Tradisjonell lyrikk er dikt som inneholder enderim der strofene er regelmessige. Disse diktene tar ofte for seg viktige temaer som kjærlighet, lengsel og sorg. Moderne lyrikk er dikting i fri form, der du nesten helt frie tøyler. Disse diktene innholder derimot flere språklige bilder og bokstavrim. Det trenger ikke rime eller være en fast struktur. I radikale moderne dikt er språket mer oppstykker og desorientert. Det diktet jeg har presentert under er et tradisjonelt dikt. Men det er like vel ikke så typisk for denne undersjangeren. Temaet er ikke så konkret, men di kan finne det mellom linjene.

Fluen:
På verdenskartet, opphengt i min stue,
spaserer en hofferdig liten flue.

Men mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,

og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!

Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikat flueflekker.

Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømmet.

Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor - og den for liten!

Diktet er skrevet av Andre Bjerke(1918- 1985). Han var en anerkjent norsk forfatter, gjendikter og lyriker. Temaer Bjerke var kjent for å formidle i diktene sine var den savnede barndommen, humorens stilling i Norge og samfunnet og dens verdisetting. Tre vidt forskjellige temaer spør du meg. Det sist nevnte temaet vises tydelig i ”Fluen”.

Jeg valgte å skrive om dette diktet fordi jeg syntes det er et utrolig søtt og fint dikt. Jeg mener at ”Fluen” bringer et viktig budskap som er vert å ta med seg videre i livet. Diktet handler direkte om en flue som flyr på et verdenskart inni et hus. Den flyr rundt på ”landegrensene” og hopper fra land til land. Fluen vises å tro den har ”verdensherredømme” der den flyr rundt i verden som den vil. Den vet ingen ting om den virkelige verden, og hvor liten den er i forhold til resten av universet. Fluen flyr bare rundt som den vil, uten kunnskap og vite om hvor liten den egentlig er i forhold til den store verden.

Jeg tror diktet prøver å formidle at om du er liten så er det fortsatt en plass til deg i verden. Så lenge du har troen på deg selv og ikke vet hvor stor verden vises å være. Du må leve i nuet, og ikke bry deg om menneskene og verden rundt deg. Dette understreker Andre Bjerke når han skriver i diktet at fluen tror den har verdensherredømme og ikke vet hvor liten den er i forhold til verden. Jeg mener også at diktet prøver å fortelle at det på en måte er synd på de som er underforstått og ”for små”. Til tross for at andre mener du er for liten og for lite hvert her i verden, så har du en spesiell verdi du også. Når Bjerke skriver ”Den eier disse land som bedekker med riktige delikate flueflekker” tror jeg han mener at fluen tror den selv er ”bedre” enn det den egentlig er, og at den har en viktigere plass på jorda enn det den vises å ha. Men noe dikteren og sikkert mange andre stiller spørsmål ved er: hvorfor man skal bli utstøtt fra samfunnet bare fordi man er annerledes? Det skal ikke være slik at noen skal få en bedre plass i samfunnet, alle individer, både store og små, må få den respekten og den rommet de trenger på jordas mange landegrenser. Alle har en viktig plass i samfunnet, enten du er en flue eller et menneske.

"Mannen som elsket Yngve"

2008-03-27T04:32:00.000-07:00

Mannen som elsket Yngve” er en norsk film basert på romanen som er skrevet av Tore Renberg. Boken ble gitt ut i 2003 og har solgt ca 60 000 eksemplarer til sammen i Sverige og Norge. Filmen med samme tittel ble vist på norske kinoer i midten av februar 2008. Det er noen mennesker som vil si at filmen er en slags verson av den amerikanske dramafilmen "Brokeback Mountain.”

Handlingen er lagt til 1989, da berlin muren var i ferd med å falle. I ”Mannen som elsket Yngve” møter vi Jarle Klepp. En ung gutt som er rimelig irritert over livet sitt. Dette endrer seg fullstendig når Jarle treffer Helge. Det viser seg at de har store musikalske ambisjoner sammen, og de blir begge dratt inni den samme verdenen. Livet ble plutselig bedre for Jarle, nå som han endelig har fått seg en venn. Det blir heller ikke verre da han blir sammen med den pene og populære Kathrine. Jarle og Helge starter ett band sammen, der Kathrine blir deres manager. De synger sangen ”Fitte satan”, en sang de skal framføre på en konsert. En dag så starter det en ny gutt i klassen, Yngve. Jarle sitter i klasseromet og sperrer opp øynene da den nye gutten trer inn i klasserommet. Hjertet hans begynner å slå fortere og tankene flyr helt andre steder enn på Kathrine. Nynorskleksa han har pugget blir til helt andre ord, og alt i hodet hans blir mer uklart. Det eneste han tenker på er Yngve, når han er sammen med Helge, og når han skysser Kathrine. De to guttene blir venner, og Jarle fortsetter å tenke på Yngve. Guttene innleder et slags skult forhold. Hemmelige møter med hverandre og tennistimer sammen. Men de klarer likevel å skule følelsene ovenfor hverandre. Kathrine og Helge klarer å legge merke til at noe er annerledes med Jarle, og at han oppfører seg rart ovenfor dem. Alle karakterene fortsetter allikevel å leve et ”normalt” liv videre, og later som at ingen ting har skjedd. Mot slutten av filmen holder de tre vennene konsert og synger ”Fitte Satan”, og hele framføringen går fint fram til alt ramler sammen for Yngve. Han starter å sniffe p- piller og oppføre seg helt merkelig. Det hele tar en overraskende ending da Yngve setter på en sang Jarle har gitt til han. Jarle reagerer raskt og kaster seg over Yngve og skriker til han ”prøver du og ødelegge livet mitt” og ”er du homo? Er du homo?”. Yngve løper av gårde og stopper når han kommer til en bro. Der vurderer han å hoppe. Han kommer på sykehus, og Jarle er helt fortvilet over hva han har stelt i stand. Filmen ender med at forholdet mellom Kathrine og Jarle tar slutt, og Jarle besøker Yngve på sykehuset. De kysser og klarer endelig å vise sine følelser ovenfor hverandre.

Jeg syntes at skuespiller presentasjonene i "Mannen som elsket Yngve" er svært gode. De lever seg inn i rollene sine, og vi som seere blir dratt innni deres verden. Vi blir dratt inn i den håpløse og frustrerte tilværelsen til Jarle, og den kjærlighetsfulle verdene til kjæresten Kathrine. Skuespillerne lever seg inn i sin egen karakter, og de mange betroende scenen gjør at filmen blir helt fantastisk og se på. Filmen innholder noen svært intime og følsesladde scener, som fører til at vi blir fullt konsentrert under framvisningen av filmen. Andre ting som gjorde at jeg levde meg inn i alle de ulike karakterenes verden var alt fra de umoderene klærene deres og den dystre med oppkvikkende musikkene til måten ungdommene pratet med hverandre på. Det var tydelig at disse ungdommene var fra 80- tallet, og at handlingen var lagt til en annen tid en 2000- tallet. Jeg hadde egentlig ganske høye forventinger til filmen fra før, og jeg hadde håpet at filmen framviste handlingen i boken på en god måte. Det syntes jeg så absolutt at filmen gjorde, og forventingene mine ble helt klart innfridd.

Jeg likte denne filmen veldig godt. Den bringer mange viktige budskaper som er nyttig og lærerike for alle. Jeg legger spesielt merke til er alle de ulike forholdene seerne blir introdusert for. Vi møter forholdet mellom Yngve og foreldrene, forholdet mellom bestevennen Helge, Kjæresten Kathrine, og den nye gutten ”Yngve”. Og videre ser vi hvordan alle disse ulike forholdene utvikler seg. Temaet i filmen vil jeg si er kjærlighet. Ikke bare kjærlighet mellom en mann og en kvinne. Men kjærlighet mellom samme kjønn, kjærlighet knyttet opp til foreldre, til venner og andre personer. Dette temaet gjennlyses i de fleste hendelsene i filmene. Som når Jarle og kjæresten Kathrine kysser og koser med hverandre, eller når Yngve er "skjult" håpløst forelsket i Jarle Klepp. Men med kjærlighet hører også mange andre temaer med, som vennskap, svik, opprør og anger. Den mest gjennomgående temaet er alikevel kjærlightens påfunn og alt den kan føre med seg av glede, men også svik og opprør. Filmen viser svært intime og følsesfortettede scener. Det tror jeg er for å få seeren til å leve seg mer inn i filmen, og for å vise kjærligheten og dens ekstreme følger, som svik og bedrag på en bedre måte enn hvis filmen ikke hadde innholdt det.

Filmen viser hvordan et tenåringsliv kan forekomme, og alle de forvirrete tankene en hver ungdom opplever i tenårene. Det er nok mange som føler det samme som Jarle, selv om man kanskje fortrenger de tilfordel for det som er ”normalt”. Man vil gjerne være normal i ungdomstiden og ikke bli sett annerledes på en alle andre. Selv om du kanskje mener og føler noe helt annet. Og kanskje gjemmer du bort den virkelige deg i en slags ubevist tilstand. Dette viser ”Mannen som elsker Yngve” at er tilfelle i ungdomstiden, og det syntes jeg filmen gjør på en glimrende måte. Jeg vil appsolutt andbefale filmen. Ikke bare forde den er følsesladet, dyp og innholdsrikt. Men også fordi den er fullpakket med masse humor, latter og tårer. Den fordyper seg i kjærligheten og dens påvirkning på et vanlig ungdomsliv, og tåpelighetene det fører med seg. Hvis du er glad i dype og følsesladde filmer vil jeg så absolutt andbefale denne filmen til deg. "Mannen som elsket Yngve" er i hvertfall en film jeg alldri kommer til å glemme, og en film jeg vil ta med meg videre i livet.

Sandvika revyen var på langt nær en fiasko!

2008-03-12T11:53:00.000-07:00

Forrige søndag så jeg sandvika revyen. Dette var en historisk begivenhet, ettersom revyen er Sandvika videregåendes aller første revy. Og spenningen blant tilskuerne i salen var høy. Ville skuespillerne, danserne, bandet og sangerne innfrie våre forhåpninger og forventninger? Eller ville det bli en eneste stor fiasko? Som tittelen for revyen sier: ”Oppskrift på fiasko”.

Det hele startet med at Jesus, Buddha og Gud var blitt lei av å spille golf, som er det eneste de har bedrevet de siste hundre årene. Og nå er de på jakt etter en ny hobby. Etter mye diskusjon frem og tilbake finner de ut at de skal inngå et veddemål: De skal lage mennesker på jorda, og vår oppstandelse er preket av deres konkurranse om å få flest mennesker på sin side. Denne sketsjen er en inntro til selve revyen, som går ut på alle de rare tingene vi mennesker gjør i hverdagen. De fleste numrene som følger denne åpne startet innfrir konseptet ved revyen. Men det er også noen sketsjer som ikke fungerer på en like bra måte, og det er noen sketsjer jeg ikke skjønner hvorfor er med i det hele tatt. Som det nummeret der en skueapiller synger om livet, og at tiden går forbi mens hun står å venter på bussen. 1 akt fikk slakt av aftenposten. Der de uttalte at revyen var på god vei mot en fiasko helt fram til den reddende andre akten. Budstikka kommenterte også at revyen var best i andre omgang. Denne uttalelsen er jeg derimot uenig i. Jeg mener at første akt var veldig morsom, og på langt nær en katastrofe. Andre akt var heller ikke noen skuffelse, men jeg syntes den besto av noen unødvendige numre.

Det var spesielt noen nummerer jeg husker godt. Den hotelsæsar gale jenta som blir helt overlykkelig når hun møtte den ukjente hotelsæsar pikkoloen ga meg en god latter. Og den lille søte jenta som hadde vært på utflukt i søsterens soverom med kjæresten, var også en av de morsomste episodene i hele revyen. Der hun sto med en betroende babystemme og pratet i vei om den lange ormen og den syke søsteren hennes. Det var også mange andre gøyale sketsjer i første akt. Blant annet jenta som var hos gynekologen imens flere mannelige og kvinnelige leger kom inn i rommet mens hun lå der sprikende med bena. Og reklamen for ”Zon”, der forskjellige identiteter fortalte om hvorfor ”Zon” er bra for kroppen.

Når revyen går over i andre akt ble jeg litt skuffet. Ikke fordi skuespiller presentasjonene var dårlige, men mye fordi jeg savnet dans og sang. Det ble litt for mye skuespill. Men når publikum ble vekket opp av en mørk scene og ”dansende” lommelukter ble spenningen og intensiteten høy i salen. Etterfulgt av et spennende og overbevisende dansenummer. Det kom også morsomme og fargerike nummere senere i revyen. Men jeg mener således at det ble litt får lang ventetid mellom de gode poengene, og dette trekker ned spenningen i forestillingen. De tar med unødvendige sketsjer, og noen sangnummere blir litt for kjedelige i lengden. De kunne godt ha fjernet episoden der det ble presenterer en kjedelig sang som handlet om en rar familie med en far som sov i doen. Men jeg lo derimor veldig mye av det geniale nummeret ”De gamle er elds”, der gamlingene på gamlehjemmet leker gjengkrig på romet, mens den danske sykepleieren kommer inn for å fortelle at de må stoppe å leke. Dette gjør de på en veldig morsom måte, og jeg ler spesielt av de ulike ansiktsuttrykkene skuespillerne bærer. Vi må heller ikke glemme de bra dansernumrene og det flinke bannet. Det er lett og glemme de, spesielt bandet, ettersom skuespillerne er i sentrum. Jeg syntes danserne gjør mange glimrende numre og de setter revyen i et bedre lys.

Revyen tar et spennende og originalt vendepunkt, og alle som har bidratt på scenen kommer frem og gjør sitt siste bidrag foran publikum. Danserne, skuespillerne og sangerne står på siden og klapper i hendene, mens den mannelige danseren gjør sine unike dansertrinn og spretter opp i været. Skuespillerne tar forvell med publikum, og salen svarer med klapp i hendene. Alle er fornøyde med en strålende forestilling!

Valentines Day- Ekte kjærlighet?

2008-02-14T01:45:00.000-08:00

14. februar hvert år feirer vi nordmenn noe som heter valentines day, en tradisjon vi har ”stjålet” fra våre amerikanske venner. Valentines Day betegnes som kjærlighetens dag, en dag du skal bli elsket, beundret og satt pris på. Men du skal også gi kjærlighet, ikke bare få. For min egen del så syntes jeg ”kjærlighetens dag” er litt oppskrytt. Det er vel ikke slik at alle blir overlesset med roser og konfekt, og dermed føler man seg kanskje alene. Men på en annen side så syntes jeg at ”Valentines Day” en søt og fargerik dag. En dag vi kan påminne de vi er glade i hvor høyt vi verdsetter dem. Jeg tror det er viktig at vi har en slik dag, for i vår travle hverdag er det lett å glemme kjærligheten, og ikke minst å påminne hverandre om den. Men jeg syntes allikevel at ”Valentines Day” er en litt unødvendig dag. Det blir så alt for mye stress og mas rundt gavene at man glemmer det valentines day faktisk handler om. Dagen blir hvert fall veldig utnytter av butikkene. Plakater og store reklamer med: ”de beste valentines day gavene!” osv. bruker butikkene til å lure oss mennesker til å kjøpe gaver. Det blir litt tullete å bare kjøpe noe for å kjøpe noe bare fordi det er Valenines Day, mener nå jeg. Å overlesse din kjære med kjærlighet kan du vel gjøre hvilken som helt annen dag? Vi har jo faktisk hele 365 dager i året. Men halo! Nå er det valentines day dere, og ingen grunn til å la være å kjemme bort de du er glade i. Ikke sitt hjemme å grubl over om du skal ta sjangsen, bare gjør det. Hva kan du egentlig tape?

Føler du deg som en "Einsamflygar"?

2008-02-13T07:20:00.000-08:00

Einsamflygar:
Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre
som flyg over havet i ei jamn, tett rad.

Vinden valde ut denne eine
og kasta han ut av den usynlege lei
som fuglar av hans slag plar følgje.
Han er ikkje lenger ein av dei.

Sin eigen veg må han finne,
eller - om han trøytnar om litt -
gi tapt, la seg falle, gå under,
slik går det desse einsame titt.

Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyr einsam under stjerner.
Ikkje gråt for den fuglen, barn.

Jeg har valgt å skrive om Einsamflygar fordi jeg har et godt forhold til diktet. Jeg mener også at diktet sender ut et viktig og betydningsfullt budskap. Einsamflygar handler om naturen, akkurat som tittelen til diktsamlingen, I ein annan skog. Det viser at forfatteren, Halldis Moren Vesaas, var opptatt av naturen og at naturen kan brukes til å fortelle noe om menneske. Diktet handler direkte om en fugl som har falt ut fra sin flokk og den veien de andre fuglene følger. Den ensomme fuglen må dermed finne sin egen vei, får hvis fuglen ikke flyr av sted kan det gå han ille fordi det mørkner og blir kaldt. Men den tapre fuglen fortsetter sin ferd alene.

Jeg tror diktet handler om hvordan det er å være menneske. Det er ikke alltid valg og evner som styrer våre liv, men også tilfeldigheter. Det kan også være noen utenfor oss selv som bestemmer hvordan det skal gå med oss. Jeg tror det er derfor forfatteren skriver at det er vinden som har skilt fuglen fra flokken, for vi kan alle bli hjelpeløse. Forfatteren mener muligens at alle mennesker er hjelpeløse fugler, som i hvert fall en gang i livet må klare seg utenfor flokken. Alle mennesker må selv finne ut hvordan de skal leve sine egne liv, man kan ikke alltid være avhengi av å følge andres veier. Rammefortellingen viser at Vesaas ønsker å fortelle barna om sin egen livserfaring. Nemlig at det er tilfeldigheter som gjør at vi blir alene og må klare oss selv.

Diktet begynner med at barn ikke skal le av fuglen, og slutter med at de heller ikke skal gråte av den. Men hva mener forfatteren med dette utsagne? Jeg tror hun tenker på mobbing av de som er utstøtt. Og at vi ikke skal heve oss over de som er svake, for neste gang kan det være deg selv som blir alene. Når forfatteren sier at barna ikke skal gråte over fuglen, tror jeg hun mener at vi skal vise den ensomme respekt og støtte, istedenfor og syntes syn på den. For dette er livet, og vi skal ikke gråte over det. Livet er vanskelig!

Jeg syntes at ”Einsamflygar” er et innholdsrikt dikt. Et dikt som sier på en lett måte at alle må stå på sine egne ben. Jeg tror at forfatteren skriver om barna og ikke om de voksne fordi mobbing og utstøtelse er noe barn ikke tenker så mye på. Det er ofte tilfeldigheter som styrer livet, og det må vi bare lære oss til. Vi er alle ”Einsamflygarar”!

Sammenlikning av tre helt forskjellige blogger!

2008-02-06T10:19:00.000-08:00

Jeg har sammenliknet tre blogger: http://www.oslostil.com/, http://www.vgb.no/20075 og http://javielsker.blogspot.com/

Innspirasjon:
I den første bloggen, som handler om fashion i Oslos gater, legger jeg først merke til en morsom og artig utforming. Det som fenger meg først er den enkle stilen på bloggen, dette gjør at jeg blir interessert i å lese videre. Men etter hvert merker jeg at det er vanskelig å finne fram til ulike ting, og det tar meg lang tid før jeg klarer å skjønne noe som helst med siden. Det skuffer meg også litt når jeg ser det lille som er skrevet på bloggen. Det eneste jeg finner er en liten oversikt over hva bloggen handler om. Hovedtemaet i bloggen er stil og ”fashion” utenom det vi leser i ukeblader og mote magasiner. De vil vise at man kan finne inspirasjon innenfor mote også på gaten og ikke bare i dyre magasiner, og at den beste inspirasjonen finner man blant vanlige mennesker og ikke blant sminkede modeller og dyre merkeklær. For å få fram dette oppdaterer eierne av bloggen opp et bilde for hver dag, som skal reppresentere en særegen og original klesstil. Jeg må si at jeg syntes det er veldig bra at noen tar initiativ til å skrive en blogg om ”street fashion” i Oslo. Jeg tror også at det er mange mennesker i Norge som har savnet en slik ”vridning” på mote, og at ”high street fashion”, som er et fenomen som er mye omtalt blant annet i England, inspirerer ”mote slaver” på en annerledes måte enn hva dyre mote- magasiner gjør.

Reportasje:
Også kommer jeg inn på Petter Solberg sin blogg. En blogg som er rimelig annerledes en den første jeg leste. Det er ikke en enkel og strukturert blogg som møter meg her, men i stedet for en ekstremt rotete og lang side med linker og innlegg på kryss og tvers. Bloggen er rett og slett et eneste stort rot. Utformingen er helt grei, men litt kjedelig, noe som fører til at jeg blir lite interessert i å lese videre. I motsetning til den første bloggen, som var en slags inspirasjon til ”moteslaver”, så er denne bloggen er mer informasjons side der Petter Solberg rapporterer om viktige hendelser i hans karriere. Som for eksempel når han har vært på turne, der han skriver innlegg om hvordan løpene har godt, hvordan dagene har vært, hvordan han føler seg osv. Bloggen er på en måte en slags personlig side, der han kun rapporterer om seg selv som en rallykjører. Jeg syntes at bloggen er litt kjedelig, muligens fordi rallykjøring ikke interesserer meg spesielt, og fordi det blir litt for mye oppgulping av Petter Solbergs karriere og liv. På en annen side er denne bloggen sikkert veldig bemerkelsesverdig for spesielt interesserte, og du får en finoversikt over Petter Solberg som rallykjører.

Faktatekst:
Så var det den siste bloggen, som handler om en svenske som blogger om å være svensk i Norge. Det første som fenger meg når jeg går inn på bloggsiden er overskriften ”Ja, vi elsker..”. Noe som starter min fantasi om en svenske i Norge og alle de morsomme hendelsene han møter på. Selve blogg siden ser litt kjedelig ut og utformingen er ikke mye å skryte av. Men i motsetning til Petter Solberg sin blogg så er denne bloggen mer oversiktelig og strukturert. Den er mer lik den første bloggen, siden begge har en enkel utforming og en ”brukelig” struktur. Selv om svensken sin blogg er lang er det allikevel lett å følge de ulike innleggene nedover. Bloggen motsir ikke mine forventninger, tvert i mot. Etter at jeg har leste det første innlegget sitter jeg og ler litt for meg selv. Han gjør på en måte litt narr av oss nordmenn, og det er morsomt å få et innblikk i vår hverdagen fra et annet perspektiv enn vi er vant med. Men etter hvert som jeg leser videre syntes jeg det bare blir mer og mer ”tørr prat”. Spesielt når han starter å prate om norske oppfinnelser, svenske og norske ministere og LO. Selv om alle disse temaene er interessante, så syntes jeg ikke svensken innfrir helt sine ”løfter” om hva bloggen skal handle om, i hvert fall ikke det jeg fikk inntrykk av. Bloggen handler allikevel mye om hvordan svensken opplever Norge, og det er spesielt morsomt når han på slutten skriver om "poteten" og "Norske mysterier". Bloggen er derfor ikke en reportasje eller en informasjons tekst, men en slags fakta tekst, siden svensken ramser opp ulik fakta om Norge. Det er også vanskelig å få med seg alt som står i bloggen, ettersom den er skrevet på svensk.

"Hårspray"- stort hår og tennåringsproblemer?

2008-01-31T02:43:00.000-08:00

Jeg har lest novella "Hårspray". Etter jeg leste denne tittelen så jeg får meg 80- tallet og stort hår, og en masse tenåringsjenter og deres problemer. Når jeg er ferdig med å lese novellen sitter jeg igjen med litt frustrasjon. Ikke bare fordi handlingen ikke innfrir mine forventninger i det hele tatt, men også fordi jeg syntes historien simpeltenn er ekkel. "Hårspray" handler om en far og ikke om stort hår og tenåringsproblemer. Eller på en måte så kan man si at det er tennåringsproblemer innblandet, men ikke satt opp til det jeg hadde forventet. Denne faren er svært opptatt av datteren og hennes venner. Han sitter seg sammen med de og tror at han skal være med i deres samtaler, noe som er litt spesiellt spørr du meg. Det er jo greit at man som far er opptatt av datteren og hvordan hun har det. Men det blir mer tydelig etterhvert som handlingen utvikler seg at faren er mer opptatt av ungjentenes utseende, og ikke om datteren på en naturlig måte. Dette vises tydelig da faren betrakter seg i speilet før han skal ned til jentene, og ikke minst når man får vite hans assosiasjoner og fantasier rundt deres utseende. Dette syntes jeg er ekkelt, og det gjør at faren blir framstillt som pedofil. Avslutningvis skjønner jeg at frustrasjonen til faren er rettet mot konen og hvor lei han er av henne, og at han bare ønsker seg en vakker kvinne som er ung og forelsket slik han en gang var. Jeg vil konkludere med at"Hårspray" handler om savn etter en ung og blomstrende forelskelse.

VårenVåren<3

2008-01-24T03:44:00.000-08:00

Våren, våren, ja, den er nær
Med fargede blomster og grønne trær

Da kan jeg bade i sol og vann
Enten på sjøen eller på åpent land

Jeg kan lukte den alerede, får den er snart her
Våren, våren, er du nær?

bloggblogg

2008-01-24T03:20:00.000-08:00

nå har jeg fått meg blogg, gleder meg til å startre å skrive=)